Betraktning

Tilrettelegging for et godt skoleløp

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Han legger snart ti års skolegang bak seg. Sønnen min som fikk diagnostisert hjernesvulst i femte klasse. Nå er han straks over i videregående skole og det blir en utrolig spennende overgang. Sykdommen har påvirket skolegangen i stor grad, samtidig som han har landet med begge beina på jorden. Det første halve året var skolegang nesten fraværende. Vi fikk tilbud om en skolerobot, såkalt AV1 fra sykehuset som stod i klasserommet, som gjorde at han kunne følge undervisningen digitalt. Men gutten var for slapp og dårlig til å ta den i bruk. Cellegiften var så hard at han stort sett var sengeliggende hele tiden. Ved innleggelser hadde vi noe sykehusskole, men dette begrenset seg også på grunn av formen.

Etter hvert som han gikk over på en annen cellegift, ble formen noe bedret. Da fikk han hjemmeundervisning i to timer hver dag. Det kom en lærer hjem til oss og noen ganger var en eller to elever med. Dette var en god løsning da han fikk dekket både det faglige og det sosiale. Selv om det bare var to skoletimer, er en til en undervisning såpass intenst at det holdt. Da han sluttet med cellegift, begynte han å delta i undervisningen på skolen. På grunn av utmattelse og tretthet om morgenen, ble det en rolig start på dagen og oppmøte på skolen etter lunsj. Dette fungerte bra og denne ordningen hadde han i hele sjette klasse. Enetimene som fremdeles fulgte, ble brukt i klassen og når han hadde behov for en til en undervisning. Han hadde også tilbud om et rom å trekke seg bort i og en sofa til å slappe av i, men ungdom vil som regel ikke være annerledes enn andre, så det ble ikke benyttet. Fremdeles var skoledagen svært begrenset, men med god oppfølging klarte han seg overraskende godt. I sjuende klasse ble skoledagen litt lenger, men fremdeles ikke fulle dager.

Som mor syntes jeg det var viktig å ikke pushe. Cellegiften hadde tatt veldig på kroppen hans og jeg forventet ikke at han skulle komme tilbake til normalen selv om behandlingen var over. Jeg merket også at han ble fort kognitiv trett og ikke var i stand til å ta til seg læring i lengre økter. Men da var det desto viktigere å skape gode korte økter. At han gikk glipp av mye undervisning var aldri noe som stresset meg eller han. Kvalitet var viktigere enn kvantitet!

Vi hadde et godt samarbeid med sykehusskole, PPT og hjemmeskolen gjennom hele løpet. Han ble også utredet kognitivt ved HABU. Alle ressurspersonene rundt oss styrket tanken på at skoleløpet skulle gå bra! Tilpasset opplæring eller spesialundervisning ved sykdom er noe eleven har krav på dersom han/hun ikke får nok utbytte av den ordinære undervisningen. Denne retten følger opplæringsloven § 5–1. Spesialundervisning kan for eksempel være tilrettelegging i form av kortere dager/arbeidsøkter, flere pauser, enetimer eller andre læringsmål.

På ungdomsskolen har samarbeidet med alle instansene fortsatt. Han går fremdeles ikke fulle dager og har gjennomsnittlig en fraværsdag i uken på grunn ulike kontroller eller at han føler seg utmattet. Likevel henger han godt med i det faglige. Hver mandag har han en enetime med lærer der de går igjennom ting som han har mistet. Det samme skjer på fredagen. Selv om han ikke har gjennomført alle vurderinger som de andre i klassen og selv om han ikke har levert alt av oppgaver, har lærerne brukt det vurderingsmaterialet som foreligger. Vurderingssituasjoner handler om så mangt, ikke bare om hjemmearbeid, prøver og innleveringer. En skal også se på elevenes arbeid i timene, gruppediskusjoner og samtaler med elever enkeltvis eller i par.

Nå når han er klar for videregående, har han også krav på tilrettelegging og tilpasning for å komme seg gjennom løpet. Her blir det viktig med overføringsmøte fra grunnskole til videregående og god informasjonsflyt mellom de ulike instansene. Det er også viktig at han selv setter ord på hva han/hun har behov for, for å gjøre overgangen best mulig. Men før det, blir det en velfortjent sommerferie mens sommerfuglene i magen får fly fritt frem til en ny og spennende skolehverdag.

Mor til en superhelt! Og selv lærer i spesialskolen.