Regjeringen vil endre ansvarsområder innenfor helseforvaltningen
Sammen med forslag til endringer i statsbudsjettet kom regjeringen i mai med forslag om å endre organisering og ansvarsområder innenfor helseforvaltningen.
Innenfor Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI) fore slås det endringer som blant annet medfører at oppgaver flyttes og at Direktoratet for e-helse går inn i Helsedirektoratet.
Av spesiell interesse for oss som forening er det at Kreftregisteret som i dag er organisert under Oslo universitetssykehus skal flyttes organisatorisk til FHI og inngå i en samling av helseregistre. Hvorvidt dette er den beste løsningen eller ei, kan vi ikke mene noe bestemt om da det ikke har vært noen åpen prosess frem mot forslaget. Lederne av de fleste fagrådene for kvalitetsregistrene har vært tydelige i sine utspill i media at de føler seg overkjørte og nærmest tatt på sengen av regjeringens tydelig uttalte plan om å flytte Kreftregisteret til FHI. Leder av Kreftregisteret, Giske Ursin, er heller ikke enig i regjeringens tanker, og uttaler til Dagens Medisin at Helse- og omsorgsdepartementets forslag og utsagn i debatten bærer preg av manglende forståelse om tanken bak Kreftregisterets organisering.
Det som er sikkert og visst er at regjeringen med Arbeiderpartiets statsråder i spissen for helseområdet har gitt fullstendig blaffen i den normale kutymen med å involvere de ansatte i prosessen. «Jeg vil at du skal» er tydeligvis måten det kommuniseres på, og vi registrerer med en stor grad av forundring over mangelen på innsikt i endringsledelse og hvordan motivere for omstilling som regjeringen med dette stiller seg bak. Politiske beslutninger er ikke gjenstand for forhandlinger, men det er særdeles pussig at et så stort fagmiljø som har bygd opp og fortsatt bygger opp Kreftregisterets forskjellige kvalitetsregistre ikke har blitt invitert med i prosessen.
For knapp ramme til forsvarlig drift av registrene
Hjernesvulstregisteret er under oppbygging som en del av Kreftregisteret, og vi har selvsagt et håp om at også dette registeret skal kunne komme inn under de ordinære bevilgningene til drift av Kreftregisteret i fremtiden. Ved at alle registre skal samles under FHI er vi redde for at økonomien blir et problem, når regjeringen skriver at endringene skal gjennomføres innenfor en uendret samlet budsjettramme. Etter det vi har forstått, så er det ikke slik at driften av Kreftregisteret i dag er tilstrekkelig finansiert under Helse Sør-Øst, og at de pr. i dag også har flere viktige prosjekter med støtte fra Helse Sør-Øst. Når Kreftregisteret flyttes ut fra helseforetaket vil det neppe være sannsynlig at prosjektmidler for å forske på viktige aspekter ved kvalitet innenfor kreftbehandlingen vil tilflyte en avdeling av FHI på samme måte som i dag fra Helse Sør-Øst.
Også avtroppende direktør for FHI, Camilla Stoltenberg, stiller seg tvilende til noen av endringene som foreslås innenfor helseområdet. Etter det hun uttaler til Dagens Medisin er hun ikke overrasket over hovedgrepene, men at det er mange detaljer som ikke er avklarte. Hun er positiv til en samling av registrene, men hun stiller spørsmål «ved hvordan man skal ivareta den nødvendige uavhengigheten mellom kunnskapsproduksjon, myndighetsfunksjon, regelverk og tilsyn med legemidler, vaksiner og medisinsk utstyr, når alle disse funksjonene nå skal samles hos det nye direktoratet – Direktoratet for medisinske produkter. Det blir også splitting av fagmiljøet i FHI som jobber med metodevurderinger, hvor noen fortsatt skal være igjen i FHI.
Det kan altså synes som at et grunnleggende premiss for en vellykket regulering av et dynamisk system som helseforvaltningen vår er, at man faktisk kjenner systemet man skal regulere, i dette tilfellet har blitt brutt. Regulering av et system skal alltid være for å nå prosessens mål, altså et middel, og ikke selve målet i seg selv. Et så komplisert system har også et potensial for kaos. Har regjeringen her skapt et større kaos ved å forsøke å regulere noe de selv ikke forstår?