Støtte til tannbehandling

Pasienter som får dårlig tannstatus på grunn av enkelte typer kreftbehandling, har visse rettigheter. Dette er viktig å vite om slik at tannlegen du bruker får en rapport fra legen om hvilken type kreftbehandling du har fått, og om de bivirkninger denne kan gi deg. Tannlegen vurderer om du kan få støtte. Ordningen administreres av HELFO. Satsene for refusjon er ofte lavere enn den prisen tannlegene tar. Det vil si at «full dekning» ikke alltid betyr at hele regningen dekkes.

Du kan lese mer fullstendig om diagnoser og tilstander som kan gi rett til stønad til tannbehandling hos HELFO, .

Barn og ungdom opp til det året de fyller 18 år kan få gratis offentlig tannbehandling, likeså personer i langtidspleie i institusjon og personer som får bistand fra hjemmesykepleien. Unge mellom 18 og 20 år får dekket 75 prosent av tannlegeutgiftene.

Vær klar over at det kan være prisforskjeller hos de ulike tannlegene. Dersom behandlingen er omfattende kan det være lurt å be om et prisoverslag fra tannlegen og eventuelt bytte tannlege. Forbrukerrådet har en nettportal for sammenlikning av tannlegepriser.

Kort om spyttets funksjon

Munnhulen holdes fuktig av spyttet. 99,4 prosent av spyttet er vann, mens de siste 0,6 prosent er en blanding av 300 ulike stoffer. Spyttsekresjonen øker ved tygging og beskytter mot bakterier, sopp og virusinfeksjoner, og er kroppens første forsvarslinje mot smittsomme sykdommer. Spyttet er nødvendig for at vi skal kunne snakke tydelig og uanstrengt. Uten spyttet blir maten smakløs og vanskelig å svelge og tannproteser blir ubehagelig å bruke. Spyttet beskytter tennene våre mot karies og tannråte. Spyttet påvirker rett og slett livskvaliteten vår i positiv retning.

Kreftbehandling som strålebehandling og cellegift i høye doser, samt stamcelletransplantasjon, er behandlinger som påvirker tannstatusen i negativ retning.

Når det gjelder strålebehandling, er det spesielt personer med kreft i hode- og hals området som er utsatt for bivirkninger i munnhulen, men stråledose og strålefeltets plassering, er avgjørende for hvor sterke bivirkningene blir.

Bivirkninger i munnhulen etter cellegift/høydosebehandling oppstår som regel først en til to uker etter oppstart av behandlingen, og da i form av munntørrhet og endring av konsistensen i spyttet. Dette kan igjen føre til utbrudd av soppinfeksjon i munnen. Det er viktig at legen får sjekket dette hvis du har symptomer som belegg på tunga, vond smak og problemer med å svelge. Soppinfeksjon behandles med såkalt antimykotika.

Munntørrhet tiltar som regel i styrke de to første ukene etter avsluttet strålebehandling. Dersom munntørrheten vedvarer etter ca. 15 uker, regner man med at skaden i spyttkjertlene er permanent. Dette er oftest aktuelt når den totale stråledosen overskrider 30Gy (15 behandlinger).

Munntørrhet kan gi konsekvenser som hull i tennene og tannråte. Sårhet og sviing i munnen, samt tygge -og svelgevansker gjør inntak av mat problematisk, og dårlig ånde kan oppleves som ubehagelig både for en selv og for omgivelsene.

Ved betennelse i munnslimhinnen (oral mukositt) er cellene som kler innsiden av munnen og halsen, skadet. Dette er en annen vanlig bivirkning etter strålebehandling og/eller cellegift og kan gi smertefulle symptomer som sår i munnen, og problemer med å svelge, spise, drikke og snakke.

En av de mest alvorligste, men også den mest sjeldne komplikasjonen etter strålebehandling mot munnhule og hals er osteonekrose. Det innebærer at blodgjennomstrømmingen til kjevebenet forstyrres og deler av kjevebenet dør og smuldrer opp (nekrotisk). Kjevebenet kan bli betent og smertefullt. Tilstanden oppstår hyppigst hos pasienter der store deler av kjevebenet har vært med i strålefeltet.

Når blodforsyningen til muskulatur innenfor strålefeltet reduseres, omgjøres muskulatur til bindevev, og tyggemuskelen mister sin elastisitet. Dette kan føre til problemer med å gape/åpne munnen. Man bør derfor begynne med gapetrening allerede mens strålebehandlingen pågår. Treningen bør pågå i opptil ett år etter avsluttet behandling.

Tiltak

Munnhule og tenner bør undersøkes av tannlege før oppstart av behandlingen, senest to uker før behandling, men gjerne så tidlig som mulig i tilfelle tenner må trekkes, slik at sårhulen rekker å tilheles.

Ved smerte i munnen kan man benytte ulike lokalbedøvende midler, samt innta smertestillende før hvert måltid.

Ved munntørrhet kan man enten stimulere spyttsekresjonen slik at denne økes, eller man kan bruke spytterstatninger. Både søte og sure næringsmidler kan øke spyttsekresjonen, men dette anbefales helst til dem som har gebiss. Sukkerfri tyggegummi og pastiller, fluortabletter og å drikke rikelig med vann, er gode alternativer til søtt og surt. Det finnes også en type sukkerfri sugetablett, Xerodent, som raskt og enkelt øker spyttsekresjonen. Denne er reseptfri, og kan kjøpes på apotek. Apotek og helsepersonell har mer informasjon om denne.

Et enkelt tiltak du selv kan gjøre er å være bevisst på å puste gjennom nesen i stedet for gjennom munnen.

Er man plaget av seigt spytt, anbefales det å rengjøre munnhulen med kompresser dynket i fysiologisk saltvann (natriumklorid). Fysiologisk saltvann kan kjøpes på apotek, eller man kan lage det selv ved å koke opp en liter vann med en strøken teskje koksalt i. Ved å koke vannet og å tilføre riktig mengde salt, vil væsken virke mer desinfiserende enn vann direkte fra springen.

Munnstell er et godt tiltak både for å forebygge og for å redusere mange av de plagene som er omtalt over. Målet er å holde munnen ren, beskytte mot infeksjoner, bevare slimhinnens fuktighet og dermed bedre pasientens velbefinnende. God munnhygiene reduserer risikoen for komplikasjoner som karies og tannkjøttbetennelse. Helsepersonell har en viktig oppgave i å informere og veilede pasienten underveis i behandlingen og etter avsluttet behandling.

På kan du laste ned eller bestille fakta arket «Tannhelse og trygderettigheter» og lese mer om dette.