Foran trygdeoppgjøret i 2024 – åpent brev til Tonje Brenna

Fra 1. januar økte egenandelene på blåreseptordningen og pasientreiser med 4,35 prosent. Anslått prisstigning for 2024 er av teknisk beregningsutvalg (TBU) er satt til 4,1 prosent. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2024 satt forventet prisstigning til 3,8 prosent. Statistisk sentralbyrå meldte i starten av januar om en «bemerkelsesverdig høy» årsvekst i konsumprisindeksen (KPI) for 2023 på 5,5 prosent, justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPU-JAE) var den på 6,2 prosent, opp fra 3,9 prosent i 2022 som da var den største økningen siden starten av disse beregningene i 2001. Alt blir med andre ord dyrere, og spesielt for de som er uføre med kronisk sykdom.

Tørre tall og vanskelige begrep, synes du kanskje? Dessverre er dette også tallenes tydelige tale når det gjelder grunnlaget for trygdeoppgjøret for 2024 og mange uføres virkelighet. I løpet av mai måned skal årets lønnsoppgjør og etterslepet av tidligere lønnsoppgjør sammen utgjøre hvor mye Folketrygdens grunnbeløp (G-beløpet) skal øke med virkning fra 1. mai 2024. Dette har direkte virkning på uføretrygden. De samme reglene gjelder også for alderspensjon under opptjening.

For alderspensjon under utbetaling er det andre regler. Alderspensjon under utbetaling skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Dette gjelder også for satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjonen. Felles for uføretrygd og pensjoner er at endringer fastsettes etter drøftinger mellom regjeringen og organisasjonene, før det normalt sett forelegges Kongen i Statsråd i slutten av mai for endelig fastsettelse. Modellen legger opp til at etterbetaling for mai skjer i juni måned. (Alt dette vet jo du som statsråd, men jeg tar det med for at alle andre også skal kjenne til reglene.)

G-beløpet økte med 6,406 prosent i 2023, i 2022 var økningen på 4,773 prosent. Samtidig var lønnsoppgjørene samlet sett for 2023 på 5,3 prosent og for 2022 4,1 prosent (tall fra TBUs foreløpige rapporter foran lønnsoppgjørene, reelt ble det 5,4 prosent i 2023). Det er altså en klar trend at lønnsøkningene blir større enn endringene i G-beløpet, og at det er et etterslep som gjør at trygdede taper litt hvert år, da det blir kompensert for etterslepet (forskjellen mellom forventet og reell lønnsøkning) pr. 1. mai året etter.

Legger vi til økningen i renter og en uvanlig stor inflasjon, sammen med økte utgifter til medisiner og annet, så er det klart at den store gruppen som ikke er i arbeid og er avhengige av trygd og pensjon kommer dårligst ut av alle. Mange trekker frem småbarnsfamilier som en gruppe med trang økonomi og som sliter, men disse har fått særlig oppmerksomhet og reduserte utgifter til barnehage som en håndsrekning fra Staten, uavhengig av privatøkonomisk status. De trygdede har i stor grad ingen mulighet til å forbedre sin økonomiske situasjon. Norge er blant de landene som har den høyeste andelen mottakere av helserelaterte ytelser i arbeidsfør alder. Disse trenger også en særskilt håndsrekning.

Skal denne gruppen forbedre sin økonomiske status, så må flere få mulighet til å delta i arbeidslivet eller trygdeordningene forbedres. Retten til å leve et liv med tilstrekkelig økonomi er bl.a. nedfelt i FN CRPDs (konvensjonen som regulerer rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne) artikkel 27 for arbeidsliv og artikkel 28 for tilfredsstillende levestandard. Slik det ser ut i 2023 og starten av 2024, så er det mange som ikke er i nærheten av å være sikret en levestandard som Staten skal garantere. En stor andel av de som står i kø for å få utdelt mat er uføre. Det at de står i kø for å få mat nok til en tilfredsstillende levestandard er et alvorlig tegn på at velferdssamfunnet ikke fungerer. Lovfesting eller ei av FN CRPD, rettighetene er der og Staten har plikt til å innfri dem.

Den største og viktigste aktøren i velferdssamfunnet er Staten, gjerne omtalt som velferdsstaten. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, du er den som i praksis har fått delegert ansvaret for velferdsstaten, og du har rett før årsskiftet i et intervju med Vårt Land uttalt at det er forskjellig motivasjon for å stå i matkøene. Det at noen står i matkø uten at det strengt tatt er nødvendig for dem, er ikke noe som skal medføre at det etableres en sannhet om at matkøer er der fordi folk kan få gratis mat og bruke egne penger på unødvendigheter.

I forbindelse med et møte mellom regjeringen og Samarbeidsforum mot fattigdom i midten av februar siteres du på følgende:

Det er altså ikke noe i veien med ambisjonene hos regjeringen, ser det ut til, men det er som alltid vanskelig å få omsatt ambisjoner til reelle handlinger som oppfyller målet.

Stortinget sa høsten 2023 nei til å starte opp et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd i 2024. Regjeringen skal utrede mulighetene for en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge, og har varslet at de vil komme tilbake til Stortinget med dette i statsbudsjettet for 2025. Det er altså ingen ting som tyder på at det blir noen markante endringer i muligheten til å få flere over fra trygd til arbeid i 2024. Da gjenstår altså kun forbedringer av trygdeordningene som virkemiddel for å sikre den vedtatte levestandarden for mennesker med nedsatt funksjonsevne og deres familier.

For Hjernesvulstforeningens del er det Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) som sitter ved bordet sammen med de andre organisasjonene og regjeringen. Den jobben som skal gjøres under drøftingene om trygdeoppgjøret er utvilsomt vanskelig, men det forhindrer ikke at det må gjøres en grundig jobb fra FFO og de andre organisasjonene. Vi kan ikke akseptere et nytt trygdeoppgjør som ender opp med en underregulering av G-beløpet og medfører et stort etterslep. Uføre trenger riktig uføretrygd hver måned, og ikke utbetalinger som hvert år ender med store etterslep som skal kompenseres med virkning fra 1. mai året etter. Som ansvarlig statsråd må du ta innover deg organisasjonenes budskap og ta til deg deres virkelighetsbeskrivelser. Vi i organisasjonene skulle gjerne vært en del av forhandlinger med deg, på samme måte som når hovedtariffavtalene i Staten forhandles.

Det er ingen lokale lønnsforhandlinger for uføre. Det er ikke mulig å skifte stilling for å få høyere lønn. Det er særdeles få muligheter for å finne en deltidsstilling for å tjene ekstra penger. Det er heller ikke slik at det er mulig å tjene noe særlig før uføretrygden reduseres. Det er imidlertid mulig å tigge eller å stå i matkøer. Dette kan ikke være en akseptert del av velferdssamfunnet. Våre rettigheter gir regjeringen ved deg, Tonje Brenna, en plikt til å gi mennesker med nedsatt funksjonsevne og deres familier en tilfredsstillende levestandard. Mat, klær og bolig skal være av tilfredsstillende standard, samt stadig bedring av sine leveforhold. Trygdeoppgjøret i 2024 blir derfor en viktig del av det å virkeliggjøre rettighetene, uten diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

De pengene som er nødvendig for å innfri rettighetene til de uføre, de finnes i Statens velfylte «pengebinge». Der er det penger til mange formål, og ikke alle av dem er rettighetsfestet. Nå er tiden inne for å både sette penger inn på å få de som kan være i arbeid i arbeid, og for å øke uføretrygden. Ikke kast bort tiden med å spekulere i motivasjonen hos den enkelte, arbeids- og inkluderingsminister. Din jobb er å sikre at rettigheter oppfylles, og at også de med nedsatt funksjonsevne inkluderes i stedet for diskrimineres. Som regjeringen Støres tredje statsråd med ansvar for dette området har du anledning til å gjøre en reell forskjell for folk. Du har under tre måneder på deg, da må tiden brukes fornuftig.