Litt av hvert

Compassionate use i realiteten avskaffet i Norge

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Compassionate use dreier seg om at produsentene for egen regning gir tilgang til behandlingsmetoder som ikke er besluttet tatt i bruk. Dette er da typisk for pasienter som er alvorlig syke og som det ikke finnes gjenværende behandlingsmetoder å tilby. Etter at Beslutningsforum fattet sitt vedtak i 2018, stoppet dette opp. Håpet som mange alvorlig kreftsyke tidligere hadde, ble knust av direktørene ved de regionale helseforetakene. Kreftmedisiner er finansiert av helseforetakene, så det er heller ikke en mulighet til å få slike medisiner på blå resept med godkjenningsfritak. Beslutningsforum stilte med sitt vedtak så store krav til at legemiddelindustrien skulle dekke behandlingen for flere og over tid, at legemiddelindustrien ikke fant å kunne godta en slik ordning. Mer enn to år etter at vedtaket kom, har det ikke skjedd noen særlig tilnærming mellom partene som de facto holder alvorlig syke pasienter som gisler.

Det ble i 2020 kun inngått tre avtaler om Compassionate use i Norge. For to år siden var stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H) som selv er farmasøyt og en svært kunnskapsrik helsepolitiker tydelig på at Beslutningsforum hadde gått for langt i sine krav til legemiddelindustrien, og at dette måtte det ryddes opp i. Der advarte han mot at helsebyråkratene tøffet seg så mye overfor legemiddelindustrien. Dessverre ser det altså ut til at det er flere tøffinger enn ryddehjelpere i toppledelsen av norsk spesialisthelsetjeneste. Mens vi trenger folk som Mary Poppins, Pernille i Den Stundesløse og andre hjelpende hender, så virker det som at noen heller står foran speilet og øver seg på Clint Eastwood-replikker og barske blikk. Vi anbefaler Fra nei til ja – kreativ forhandlingsteknikk er som påskelektyre for partene i konflikten. Behandlingene har fått markedsføringstillatelse og landet flommer over av penger.