Billeddiagnostikk

Lutetiumbasert PET-tracer godkjent av Statens legemiddelverk

Rolf J. Ledal

Eksempel på PET/CT-maskin.

Arkivfoto

Vi har tidligere skrevet om muligheten for å bruke såkalte PET-tracere til behandling og ikke bare diagnostikk, såkalt teranostikk. Isotopen 68Ga/177Lu-PSMA har nå fått sin godkjenning av legemiddelverket til bruk i studien Teranostikk ved progresjon av grad 3 og 4 gliom.

Hovedmålet med studien er å undersøke hvorvidt diagnostikk og behandling (teranostikk) med 68Ga/177Lu-PSMA kan gi økt overlevelse og livskvalitet for pasienter med gliom. Studien vil inkludere pasienter med tilbakefall av grad 3 og grad 4 gliom, som ikke vil få tilbud om mer kirurgi, strålebehandling eller kjemoterapi.

Dette er en pasientgruppe som har kort forventet levetid, men uten noen form for anbefalt behandling, og det trengs mer forskning for å prøve å gi denne pasientgruppen alternativ behandling. Selv om PET-traceren PSMA ble laget med tanke på avbildning av pasienter med prostatakreft, så har mange studier også påvist høyt opptak av PSMA i pasienter med gliom.

Hvis man ser ett høyt spesifikt opptak i kreftvevet ved PET-undersøkelsen ved bruk av 68Ga-PSMA, kan man benytte det samme bæremolekylet (PSMA) sammen med en langlivet radioaktiv isotop (177Lu) for å behandle kreftvevet. Teranostikk er dermed et begrep som kombinerer diagnostikk og terapi, for på den måten å persontilpasse behandlingen. Fordelen med å benytte 177LuPSMA er at dette allerede er utført i fase III studier med ca. 2000 pasienter med prostatakreft.

Disse studiene har vist økt overlevelse og få bivirkninger av behandlingen i denne pasientgruppen. De viktigste bivirkningene er kvalme, utmattelse og tørr munn. Før denne studien er 177Lu-PSMA behandlingen kun undersøkt hos to pasienter med gliom. Hos disse to pasientene så man at 177Lu-PSMA kan ha et potensial for å kunne behandle pasienter med tilbakefall av gliom, men mer forskning må utføres for å finne ut om behandlingen har en effekt på overlevelse og livskvalitet.

Denne studien foregår ved NTNU/St. Olavs hospital i Trondheim og er en del av 180°N (Norwegian Nuclear Medicine Consortium) som er et prosjekt for å styrke forskningen knyttet til nukleærmedisin. Universitetene og universitetssykehusene i Bergen, Trondheim og Tromsø har fått midler fra Trond Mohn stiftelse, Tromsø Forskningsstiftelse, Helse Nord og Helse Midt-Norge i tillegg til egenfinansiering for å gjennomføre forskning under 180°N-programmet.