Generalsekretæren har ordet

Gullstandarden innenfor medisin er den til enhver tid beste, tilgjengelige behandlingen. Med den nylig publiserte W.A.I.T.-rapporten fra EFPIA som viser tiden det tar å ta i bruke nye behandlingsmetoder i et stort antall land som det er naturlig å sammenlikne seg med, er det tydelig at vi i Norge dessverre har gull av lavere kvalitet enn mange av de andre landene. Der hvor Tyskland ser ut til å ha 24 karat gull, er Norge i realiteten kanskje nede på ni karat, eller enda verre, gulldublé. Det skinner ikke like sterkt av utvalget av tilgjengelige behandlingsmetoder som en skulle tro i et land med vår sterke økonomi.

Helsereformutvalget arbeider for tiden med å se hvordan våre offentlige helsetjenester skal kunne utvikles for å sikre best mulig helsetjenester. Den nylig fremlagte rapporten viser at det så langt spares kraftig på nye medisiner i Norge. For ti år siden var over halvparten av innovative medisiner tilgjengelig for norske pasienter på blåresept og ved norske sykehus. Nå er vi nede i skarve 35 prosent. Stortinget har for ti år siden satt en grense for betalingsvillighet, og denne er ikke justert i takt med kostnadsøkninger i samfunnet, forøvrig.

Hva Helsereformutvalget skal trekke ut av ermet for å overbevise våre styrende myndigheter og byråkratiet for at det skal komme flere og bedre behandlingsmetoder i verktøykassene til våre dyktige leger, vites ikke. Det vi vet er at det er kamp om hver en offentlig krone, og at budsjettforhandlingene på Stortinget må bli av langt høyere kvalitet og mindre ridning av kjepphester, for at pasientene skal få en behandling i tråd med bl.a. den gjeldende kreftstrategien. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har pr. i dag ikke en sjanse til å nå mål i denne strategien, for sine underliggende virksomheter.

Mye bildediagnostikk i Norge, avdekker mange svulster som ikke gir symptomer, og kun skal følges opp med jevnlige bildeundersøkelser. Vi har med den gode dekningen av MR-maskiner best mulighet i Europa, og kanskje verden, til å få avdekket hjernesvulster. Kanskje er det så mange som to prosent av oss som har en liten hjernehinnesvulst, hvorav mange ikke er avdekket ennå. Andre har langt mer alvorlige hjernesvulster som krever aktiv behandling.

Hjernesvulster og bilkjøring var et tema på den digitale hjernesvulstkonferansen 8. april, hvor nevrolog Anette Storstein holdt en glimrende presentasjon om dette vanskelige området.

Nå som sommeren er over oss og trafikken på veiene øker er det viktig at alle vi som lever med reduserte sanser, reaksjonshastighet, forståelse og annet pga. sykdom tar vårt føreransvar på alvor.

Vi i Hjernesvulstforeningen får ofte spørsmål om førerkort og hjernesvulster. Vi kan ikke annet enn å henvise til det som Anette sier i sin presentasjon, og understreke det ansvaret som påhviler den enkelte. Vi har sett på reglene i Storbritannia, som er langt strengere enn de norske, og vil oppfordre alle som har hjernesvulster som kan være i vekstfase, er nylig behandlet for hjernesvulst og/eller merker at det er forandringer om å la bilen stå. Vær på den sikre siden, og ikke utsett deg selv og andre for fare. Det som kan fremstå som et øyeblikks uoppmerksomhet for en bilfører, kan resultere i store skader og i verste fall tap av menneskeliv. Selv om du føler deg fin, kan du ha øyeblikk med redusert funksjonsevne som du selv ikke merker.

Med ønsker om en trygg og fin sommer med mange flotte opplevelser.