Min hjernesak
Er selv rammet av glioblastom grad 4 med mutasjon villtype i 2021. Med etterfølgende stråling og cellegiftbehandling. Nedsatt følelse på høyre side, epilepsi og sliter med støy.
Christin og Tommy foran – bak er barna Alexander, Sebastian og Victoria.
Har vært pårørende til pappa, min kjære venninne, ++ nå pårørende til min mann som har MS – Stått i begge sko føler jeg.
Er gift med Tommy og vi har vært sammen fra vi var 17 år. Vi har da nettopp fylt 50 år – hvem trodde at jeg skulle oppleve det – hurra.
Radarpar siden 17-årsalderen!
Vi har tre vakre, voksne barn Alexander 32 år, Sebastian 25 år og Victoria 23 år som jeg har et fantastisk godt forhold til. Så skal jeg bli farmor også noe så fantastisk.
Jeg er så takknemlig for hver dag jeg kan våkne opp og kjenne at jeg lever.
Føler meg heldig som får være sammen med dem jeg er så glad i.
Selv føler jeg er en glad person, elsker å glede andre rundt meg. Det gir meg energi.
Ikke at jeg er blid og glad hver eneste dag. For når ikke kroppen og hjernen ikke vil, blir det mange utfordringer, «vondter», oppturer og nedturer.
Jeg elsker å ta bilder av nordlys.
Så da må man ta tak i det jeg føler er riktig for meg, sove litt på sofaen, å bade i havet på vinteren og sommeren, nyte naturen i all sin prakt, male, fotografere og ta en lunsj/middag med familien/venner.
Vi reiser ofte med barna og venner i hele Norge og utlandet.
Nyter livet.
Er engasjert i Hjernesvulstforeningen som Likeperson, noe som har en stor betydning for meg; «Min hjernesak»
Møtt noen av dem på kurs og tilbakemeldingene gjør at jeg vil fortsette med å ha likepersonssamtaler om jeg kan. Føle at jeg mestrer noe og at det kommer fra hjertet mitt.
Vi klarte det! Gikk på cellegiftbehandling og ønsket å hedre min bestevenninne som gikk opp året før, under sin kreftbehandling. Hun døde etter ca. seks måneder.
Er engasjert i Sør-Øst i Sandefjord ved Hjernesvulstforeningen. For en fantastisk gjeng og en glede å være sammen med.
Må takke Hjernesvulstforeningen som gjør så mye for oss alle – pårørende, rammet og etterlatte.
En tilhørighet og forståelse som ikke kan beskrives.
Alle personene som jobber for å få til ting – tusen hjertelig takk.
Dam gruppen som gjør ting fra umulig til muligheter.
Forskning som gir håp, drømmen at kan komme en revolusjon innen forskning og medisin.