Cytomegalovirus hos pasienter med glioblastom

Årets tema var «Hjernen og mmunitet: Immunologiske innsikter i nevrologiske lidelser».

Martha Enger (se foto) er professor ved Institutt for biomedisin ved UiB, og har over 20 års erfaring innen hjernekreftforskning, med særlig fokus på glioblastom (GBM) – den mest aggressive formen for hjernesvulst hos voksne. Hun har gjort banebrytende forskning innen immunologiske responser i glioblastom, både i pasienter og i prekliniske modeller, og har bidratt vesentlig til ny kunnskap om hvordan svulsten utvikler seg og motstår behandling. På den internasjonale immunologidagen holdt hun et foredrag med tittelen «Immunforsvar mot cytomegalovirus hos pasienter med glioblastom – nye muligheter for immunterapi»

En av tre nordmenn får kreft i løpet av deres livstid og 250–300 får glioblastomdiagnose hvert år i Norge. GBM er den vanligste og mest ondartede hjernesvulst som oppstår fra hjernevevet hos voksne. Det har ikke skjedd gjennomgripende behandlingsfremskritt siden dagens standard ble innført for nesten 20 år siden. Immunterapi er nå anerkjent som den fjerde behandlingspilaren innen kreft, men så langt har hjernesvulster – i motsetning til mange andre kreftformer – vist seg å være motstandsdyktige. I sitt arbeid har Enger studert hvordan GBM unngår å bli oppdaget og bekjempet av immunforsvaret, og hvordan dette påvirker pasientens sykdomsforløp og muligheter for behandling. Enger og hennes forskningsgruppe har identifisert en lite beskrevet, tumorindusert undergruppe av regulatorisk CD8⁺ T-celler (cytotoksiskeT lymfocytter) som uttrykker foxp3-proteiner – og bidrar til å hindre T-celler og NK-celler (naturlige dreperceller som er en del av vårt immunsystem) i å utøve sin funksjon. Samtidig har de funnet tegn på at visse personer med en spesiell immunogenetisk profil, særlig i samspill med cytomegalovirus-infeksjon, utvikler hukommelses-NK-celler med økt evne til å drepe tumorceller, formere seg, og finne veien inn i svulsten. Deres funn peker derfor på å aktivere og styre NK-celler og mikrogliaceller (de minste gliacellene i sentralnervesystemet), immunsystemets førstelinjeforsvar i hjernen.