Protonsentrene er nå åpnet

Oslo universitetssykehus var først ute med sine to behandlingsrom og ett forskningsrom i mars, mens Haukeland universitetssjukehus åpnet sitt anlegg med ett behandlingsrom og ett forskningsrom i mai.

Protonstråling har tidligere blitt utført i utlandet for norske pasienter, primært i USA, Tyskland og Sverige, men nå skal alle norske pasienter behandles i hjemlandet. Total kapasitet skal være opp mot 900 pasienter pr. år, og det er en fordeling mellom helseregionene hvor den enkelte pasient skal motta sin behandling. I Oslo er det pasienter fra Helse Sør-Øst og Helse Nord som skal få sin behandling. Hjernesvulstpasienter er først ute i behandlingskøen, og da spesielt barn og unge.

Diskusjonen om hvorvidt det har vært riktig å bruke så mye penger på to protonsentre i Norge har vært til tider høylytt, men nå er det slik at begge sentrene er på plass og fokus må rettes mot å benytte de på best mulig måte. Selv om protonstråling er mer kostbart å gjennomføre enn fotonstråling, er det med dagens kunnskap anslått at ca. ti til femten prosent av pasientene som før ville ha blitt behandlet med fotoner, vil ha bedre nytte av protonstråling. Med mer forskning vil det antageligvis komme ny kunnskap som kan øke denne andelen betydelig. Med tanke på belastningen for pasientene ved fravær fra hjemmet under behandling er det en fordel at det er to steder i Norge at man kan få protonstråling. Det blir med dette færre som må reise langt og være borte i ukesvis for å motta slik behandling.

Ikke bare hjernesvulster som skal behandles med protoner, men også andre organer kan ha bedre nytte av protonstråling med ny og mer presis stråling. Siden det finnes lite kunnskap om protonstråling versus fotonstråling, og med mer presis stråledistribusjon enn spredte fotonstrålemønstre, er det en viktig del av protonsentrenes virksomhet å faktisk få på plass kunnskap om hvilken behandling det er som er best for de forskjellige typene kreft i alle kroppens organer. Det lille som har kommet av sammenlignende studier er beheftet med en viss grad av usikkerhet, og pasientene fortjener å få tilgang til mer sikre data.

Store kreftgrupper som må ha behandling i nærheten av hjerte, lunger, spiserør, tarmer og urinveier kan også ha bedre nytte av protonstråling, når det gjelder langtidseffekter og bivirkninger av behandlingen av mer umiddelbar karakter. Kostnaden ved protonbehandling må sees opp mot kostnaden den enkelte og samfunnet bærer på andre områder. Ikke alt kan måles i penger, og det er også vanskelig å sette opp en dekkende, korrekt og rettferdig matematisk modell for beregning av kostnader. Mer om dette kan du lese i omtalen av prioriteringsmeldingen i denne utgaven.

Proton til Norge

• Protonterapi vil bidra til å redusere langtidsbivirkninger fra strålebehandling.

• Stadig flere pasienter overlever kreft, men langtidsbivirkninger er et økende problem på grunn av kombinasjonen intens medikamentell behandling og stråling.

• Protonterapi er en mer presis og skånsom behandlingsform enn tradisjonell strålebehandling. Ved at strålingen blir bedre tilpasset til kreftvevet, blir det gitt mindre stråling til det friske vevet rundt. Dette reduserer faren for langtidsbivirkninger og seinskader.

• Protonbehandling skal bidra til at flere kan leve et normalt liv etter kreftsykdom. Behandlingen er blant annet godt egnet for barn og unge. Svulster nær kritiske og strålefølsomme organer eller tilbakefall etter tidligere stråling er også aktuelt for behandling.

• I 2025 skal den første kreftpasienten behandles med protonterapi i Norge. Ved Radiumhospitalet bygges det to behandlingsrom og et forskningsrom, ved Haukeland universitetssjukehus bygges det et rom til behandling og et til forskning. Begge protonbyggene ble tatt i bruk våren 2025.

• Protonterapi etableres som en flerregional behandlingstjeneste som sikrer kreftpasienter lik tilgang til behandling uavhengig av hvor de bor i landet.

• Med de tre behandlingsrommene vil vi samlet kunne ha kapasitet til 750–900 pasienter i året når det brukes 13 timers behandlingstid pr. dag.

• Varian Medical Systems leverer utstyr til de to protonbyggene i Norge.

• I den norske satsingen er det et høyt fokus på kunnskapsutvikling. Pasientbehandlingen skal integreres med forskning av høy kvalitet og i samarbeid med internasjonale miljø. Om lag 75 prosent av pasientene skal inngå i kliniske studier. Målsetningene er å bidra til bedre protonbehandling. ​

Kilde: Oslo universitetssykehus