Strukturerte data

Behovet for et enhetlig system innenfor våre helsetjenester er udiskutabelt. Det samme med behovet for et strukturert system med forhåndsdefinerte data og koder. Fortidens journalsystemer med løpende føring i vanlig tekst er lite egnet til å ta uttrekk av data fra, og det er også en stor fare for at enkle tastefeil kan medføre at diagnoser forveksles. For min egen del så har jeg noen år med «Uspesifisert svulst i hjerte» i min journal hos fastlegen. Ikke store forskjellen når en «n» blir til en «t», men stor nok til at det er et hav av forskjell. Skal vi møte fremtidens krav til automatiske uttrekk av data til kvalitetsregistre og forskning, så må vi være sikre på at data i systemene er korrekte og registrert på en måte som gjør at de tjener formålet.

Nødvendig utskiftning av systemer

Også mengden av forskjellige systemer som Helseplattformen skal erstatte viser at det er riktig og viktig at det samles i et system med flere moduler fremfor at det er en situasjon hvor sykehusene har sine 80 gamle systemer som snakker sammen i mer eller mindre upålitelig, kommunene har ti til tolv systemer med de samme utfordringene. Medisinlisten til en pasient må være kun et sted, vi kan ikke leve med at det er en håndfull forskjellige medisinlister på hver enkelt pasient. Da har vi i realiteten ikke kontroll på hvilke medisiner den enkelte skal ha og tar. Gamle systemer blir også vanskeligere å vedlikeholde og integrere med nye systemer. Det er vel ingen som fortsatt har Windows ME på sin hjemme-PC, så vi kan heller ikke forvente at sykehusene, fastlegene eller kommunene skal ha eldgamle systemer som ikke lenger støttes og oppdateres.

Tilgang til egen journal

For pasientene så er det gjennom mange år skapt forventinger om at vi skal kunne gå inn på en sikkerhetsmessig trygg og ikke minst brukervennlig plattform, primært på smarttelefon, for å kunne se egen journal, prøvesvar, fornye resepter og ha dialog med egne behandlere. Som en del av Helseplattformen er også HelsaMi som app en digital inngang til helse- og omsorgstjenester. Innbyggerportalen som det gjerne omtales som har også en sikker videokonsultasjonstjeneste og mulighet for å dele tilgang med pårørende. Har man f.eks. en dement forelder så kan også pårørende til denne gis tilgang slik at de kan følge med på behandling og ivareta pasientens interesser som eventuelle verger.

Milliardsluk

Et så omfattende system vil nødvendigvis koste mye penger. Sånn er det bare når man skal ha så mange forskjellige brukere på de forskjellige nivåene innenfor helse- og omsorgstjenestene. Så langt virker det som at pengene ikke strekker til og at det blir behov for langt større bevilgninger for å komme i mål. Boston Consulting Group har for få dager siden levert sin eksterne evaluering av innføringen av Helseplattformen ved St. Olavs hospital, og deres rapport viser at det er stort potensial for forbedring innenfor mange områder. Styret i Helse Midt-Norge RHF har hatt rapporten opp til behandling, og har gjort tydelige vedtak som hovedeier i Helseplattformen AS med 60 prosent. Resten av aksjene eies av kommunene i regionen, med Trondheim kommune som største eier blant kommunene. Behovet for en sterkere styring er nok åpenbart for mange, og spesielt de som er eiere og skal betale for systemet. Nå er praktisk talt alle pengene brukt opp. Pr. juni 2023 var Helseplattformen beregnet å koste 4,628 milliarder 2023-kroner, etter at styret i Helse Midt-Norge besluttet å bruke en halv milliard av usikkerhetsavsetningene. Nå gjenstår bare 78 ubrukte millioner på den såkalte P85-rammen. Det er vel ingen som kan se for seg at de kommer i havn innenfor denne rammen. Usikkerheten vedrørende totalkostnaden er med rette stor, da flere leveranser er utestående ifølge evalueringsrapporten.

Infrastruktur

Personlig har jeg store problemer med å akseptere at det er en fornuftig organisering på Helseplattformens eierskap. I mitt hode er dette infrastruktur av nasjonal betydning på samme måte som våre riks- og europaveier, og burde vært en del av Norsk helsenetts ansvarsområde. Et lite land som Norge bør ha et system som er felles og som er et statlig ansvar. Vi har et offentlig helsevesen og folketrygd, og da er det merkelig at ikke vi skal ha et tilsvarende system som NAV hvor hver enkelt har «Min side», uavhengig av hvor de er bosatt. Ansvaret for systemet bør derfor ikke legges til et fellesskap av kommuner og helseforetak.

Funksjonelle krav

Når et så komplisert system skal anskaffes, er det nødvendig å ikke gå i for stor detalj når det gjelder det tekniske i kravspesifikasjonen. Den må i størst mulig grad være basert på funksjonelle krav. Jeg er overbevist om at det også for Helseplattformen er satt gode funksjonelle krav som leverandøren skal levere på, og som de tydeligvis nå sliter med å få til å fungere. Jeg er derfor trygg på at det er et stort trykk for å få systemet til å fungere etter hensikten, og kan ikke se at det er hensiktsmessig å skulle kreve at kontrakten med leverandøren heves og at man skal begynne fra begynnelsen med noen andre. Foreløpig er ikke Helseplattformen på nivå med helikopteranskaffelsen NH-90, og jeg håper at det ikke blir så ille at man kaster kortene og begynner på nytt.

Brukervennlighet

Som ingeniør med utdannelse innenfor automatisering og reguleringsteknikk, har jeg en viss innsikt i krav til brukervennlighet. Jeg har også i min tidligere karriere i Sjøforsvaret vært i undersøkelseskommisjon etter havari, og lært litt om hvordan dårlig lagde systemer også kan skape store problemer for brukerne og som i verste fall ender opp med å kjøre på land. Tilbakemeldingene fra brukerne har vært tydelige og mange, og jeg har stor forståelse for at et nytt system også krever stor innsats fra brukerne og at det er vanskelig å skulle endre arbeidsmetodikk. De utfordringene som de møter på når de som leger ikke får sine henvisninger, prøvesvar eller annet frem gjennom systemet, er ikke noe de selv kan fikse. Dette medfører en stor grad av frustrasjon og ikke minst følelse av at helsevesenet ikke gjør jobben sin like godt som tidligere. Problemene må derfor løses uten forsinkelser og brukervennligheten må bli så god at legene i løpet av får dager får snarveier og hurtigvalg inn under huden og at de valgene de må gjøre for å føre ting rett i et strukturert journalsystem blir intuitive og enkle.

Videre utrulling og styring

Etter at alle problemene ved St. Olavs hospital har kommet på bordet, er det utsettelser på gang. Den tiden som utsettelsene gir, bør brukes med stort fokus på å rette kritiske feil. Utrullingen må gå videre, men med systemmoduler som er sikre og velfungerende. Kanskje er det nødvendig å lære mer fra NAVs systemutvikling, hvor deler ble ferdigstilt og testet i større grad før de ble tatt i bruk. Kun gjennom en reell brukertest under utviklingen, kan man sikre at systemet faktisk virker.

Et system som Helseplattformen er for viktig til å settes i drift uten tilstrekkelig testing, og for kritisk til at man kan leve med en mengde feil som skal rettes i en oppstartsperiode. Det er ingen fjær i hatten for hverken leverandøren av systemet, Helseplattformen AS som selskap eller eierne at det har vært en så trøblete periode etter at St. Olavs hospital la om systemene natt til lørdag 12. november i fjor. Dette var ca. et halvt år etter opprinnelig plan, og de første meldingene var at alt så ut til å ha gått bra og at systemet virket. Akkurat som ved andre store omlegginger av systemer, så tar det tid før man klarer å finne feilene. De bobler liksom opp til overflaten etter en stund, og i helseplattformen viste det seg å boble så mye at det i realiteten fosskokte under beina til direktøren i Helseplattformen AS. Hun gikk av, uten at det nødvendigvis medførte at det kokte mindre, og styret i Helse Midt-Norge RHF har nå vedtatt å sette langt mer inn på å få kontroll over innføringen.

De juridiske og økonomiske vurderingene ved eventuelle mangler ved leveransene får legges til side i en liten periode, og alle må jobbe sammen for å få et system som fungerer og som kan fortsette utrullingen ved andre sykehus og kommuner. Jeg velger å fortsatt være optimistisk, men forventer også at det tas tydelig grep for å få kontroll på Helseplattformen, hvis det ikke blir en snarlig bedring på problemene. Dette har vi hverken råd eller tid til. Amerikanske Epic må begynne å levere det som de lovet, da de ga sitt anbud. Stortinget må bevilge ekstra penger til Helse Midt-Norge og kommunene som er eiere. Pasienter og brukere skal ikke rammes av manglende styring og kontroll.