Barnehelse

Kostholdsråd etter behandling for barnekreft

Janne Anita Kvammen

Klinisk ernæringsfysiolog Barne- og ungdomsklinikken, Oslo Universitetssykehus (OUS) og stipendiat ved Seksjon for klinisk ernæring, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo (UiO)

Einar Stensvold

Overlege, PhD, Barneavdeling for kreft- og blodsykdommer, OUS

Anne Grete Bechensteen

MD, PhD, Avdelingsleder, Barneavdeling for kreft- og blodsykdommer, OUS

Christine Henriksen

Førsteamanuensis og klinisk ernæringsfysiolog, Seksjon for klinisk ernæring, Institutt for medisinske basalfag, UiO

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Bedre behandling av barnekreft har resultert i at svært mange overlever sykdommen (1). I takt med bedret overlevelse har søkelyset på overlevelse med best mulig helse og livskvalitet økt. Fordi kreftsykdom og behandling kan medføre en rekke seineffekter i form av kroniske helseproblemer (2), er det stor interesse i å finne metoder som kan bidra til å forebygge dette. I denne artikkelen oppsummerer vi råd om kosthold og fysisk aktivitet som kan bidra til best mulig helse etter kreftbehandling. Selv om ikke alle helseproblemer kan unngås, kan vi med sikkerhet si at en sunn livsstil kan bidra til bedre helse. Kosthold og fysisk aktivitet påvirker risiko for hjerte-kar-sykdommer, osteoporose og overvekt, og disse sykdommene er kjente seinvirkninger etter barnekreftbehandling. På bakgrunn av dette, anbefaler internasjonale retningslinjer at man i oppfølging av barnekreftpasienter inkluderer informasjon om sunne kostholdsvaner og fysisk aktivitet (3, 4). Blant barn er det ikke grunnlag for å si at kreft kan forebygges ved kosthold eller fysisk aktivitet. Hos voksne er det derimot vist at livsstil er relatert til flere former for kreft. Det har kommet solid kunnskap om at risikoen for tykktarmskreft og brystkreft, påvirkes av livsstil, og spesielt er fedme viktig å unngå (5).

Kosthold etter behandling for barnekreft

Studier fra utlandet som har sett på kosthold etter behandling for barnekreft har vist at mange har lavt tilførsel av enkelte næringsstoffer, spesielt kalsium og vitamin D. Det er også funnet lav tilførsel av folat, jod, og andre næringsstoffer. Enkelte studier har også avdekket lavt inntak av grønnsaker, frukt, fullkorn og fiber. Mangel av vitaminer og mineraler kan være negativt for vekst, skjelettet, kognitiv utvikling og immunfunksjon. Lite plantebasert kost er assosiert med økt risiko for hjertekarsykdom (3).

Det er lite kunnskap om kosthold etter behandling for barnekreft i Norge, og det var bakgrunnen for at vi ønsket å undersøke dette. I denne studien av langtidsoverlevere etter hjernesvulst i barndommen fant vi at anbefalingene for mange næringsstoffer ble dekket, men inntaket av vitamin D, jod, og folat var bekymringsfullt lavt (figur 1) (6).

Figur 1. Mengde næringsstoffer i prosent av anbefalt daglig inntak.

Dette kan til dels forklares av et lavt energiinntak i registreringsperioden, men også av at deltakerne spiste lite av matvarene som er viktige kilder til disse næringsstoffene. De viktigste kildene til disse næringsstoffene er vist i tabell 1. Et lavere inntak av vitamin D, jod, og folat enn anbefalt har også blitt funnet i andre grupper av den norske befolkningen (7–9).

Tabell 1. Kilder til vitamin D, jod, kalsium og folsyre

Vitamin D: fet fisk, vitamin D berikede melkeprodukter, tran og kosttilskudd.

Jod: fisk (spesielt hvit fisk), melk og melkeprodukter

Kalsium: melk, melkeprodukter og kalsiumberikede plantedrikker

Folsyre: grønne grønnsaker, juice, bønner, innmat, og nøtter.

Ernæringsbehandling under kreftbehandling

Å sikre næringstilførsel og ernæringsstatus kan bidra til at kreftbehandlingen kan gjennomføres på best mulig måte. God ernæringsstatus er vist å være positivt for behandlingsresultatet (10, 11). Under aktiv behandling kan ernæringsproblemer være uttalte hos enkelte, og rådene som gis er i disse tilfellene annerledes enn de generelle kostholdsrådene til befolkningen. Hvis inntaket er for lavt gis det ofte råd om nærings- og energitett mat, næringsdrikker eller sondeernæring.

Varige spisevansker

Varige utfordringer med maten kan henge sammen det at barnet har vært syk i den perioden av livet der matvaner dannes, og da spesielt de tre første leveårene (3). I praksis ser vi at de yngste pasientene våre er mest utsatte for vedvarende spisevansker i etterkant av behandling. Noen trenger derfor oppfølging av tverrfaglig spiseteam som kan hjelpe barnet til å spise normalt igjen. Sykdommen og bivirkninger av behandlingen kan ha resultert i aversjoner og dårlige erfaringer med enkelte matvarer. Forskningsprosjektet ved OUS viste endringer i smak og luktopplevelsen selv mange år etter ferdig behandling for hjernesvulst i barne- og ungdomsalderen (12). Dette vil muligens kunne påvirke matpreferanser og kostholdet, og mer forskning omkring dette er nødvendig. Dersom man strever med inntak eller toleranse for mat i etterkant av kreftbehandlingen anbefales individuelt tilpasset ernæringsbehandling med råd fra klinisk ernæringsfysiolog, tverrfaglig spiseteam, eller lege. Heldigvis vil de fleste som har vært behandlet for kreft komme tilbake til et helt vanlig kosthold, og bør så raskt som mulig følge rådene som gjelder for friske personer. En norsk studie viste at unge kreftoverlevere var interesserte i å få råd om kosthold og fysisk aktivitet (13).

Forebygging av kreft

World Cancer Research Fund (WCRF) (Verdens kreftforskningsfond) har samlet forskningsbasert kunnskap om faktorer som påvirker risiko for å utvikle kreft hos voksne. . Deres råd om kosthold og fysisk aktivitet er oppsummert i tabell 2 (5). Barn og ungdom anbefales også følge disse rådene for å bidra til forebygging av helseproblemer i voksen alder.

Tabell 2.Råd for kreftforebygging i voksenlivet

Råd

Tilstrebe å holde vekten normal

Vær fysisk aktiv i hverdagen – gå mer og unngå stillesitting. All aktivitet er bra.

Ha et plantebasert kosthold: mye/mesteparten av maten bør komme fra planteriket. Velg fullkorn-produkter (grove kornvarer som grovt brød/knekkebrød/kornblandinger/fullkornpasta), grønnsaker (kokte, stekte, rå), frukt (alle typer), og belgvekster (bønner, erter, linser), og 5 om dagen anbefales (2 porsjoner frukt/bær + 3 porsjoner grønnsaker).

Begrens inntaket av “fast foods” og annen prosessert mat som har høyt innhold av fett, stivelse, eller sukker. Lag mye hjemmelaget mat fra råvarer.

Spis moderate mengder rødt kjøtt (biff, svin, lam). Spis lite, eller unngå prosessert kjøtt (kjøttprodukter som er saltet eller røkt, f.eks. pølser, bacon). Unngå «hard grilling» av mat.

Begrens inntaket av drikke som er tilsatt sukker. Drikk rikelig vann og velg heller usukrede drikker.

Begrens inntaket av alkohol. For å forebygge kreft er det best å unngå alkohol.

Tilstreb å dekke behovene for næringsstoffer gjennom kostholdet. Kosttilskudd bør brukes hvis kostholdet ikke dekker næringsstoffbehovet eller du har fått påvist mangler. Følg råd fra lege/klinisk ernæringsfysiolog. Ikke bruk kosttilskudd for å forebygge kreft.

Gi morsmelk til babyen, hvis du kan. Morsmelk er sunt for babyen og amming er bra for både mor og barn.

Følg rådene til WCRF hvis du kan, også etter en kreftdiagnose.

Kilde: https://www.wcrf.org/diet-activity-and-cancer/cancer-prevention-recommendations / Rådene stemmer godt overens med de norske kostholdsrådene (Helsedirektoratets kostråd - Helsenorge) og råd fra Verdens Helseorganisasjon (14).

Skjelettet trenger spesielle næringsstoffer

Studier har vist at personer som har blitt behandlet for kreft i barne- og ungdomsalder er i økt risiko for redusert beintetthet sammenlignet med friske personer (6, 15). Å utvikle en høy maksimal beinmasse er viktig fordi det er sterk sammenheng mellom beintetthet, risikoen for brudd og osteoporoserisiko seinere i livet (figur 2). Sykdom og kreftbehandling kan påvirke skjeletthelsen negativt via flere mekanismer, inkludert ernæringsutfordringer og lite fysisk aktivitet (15).

Figur 2. Beinmasse gjennom livet øker raskt de første leveårene, gjennom tenårene og fram til maksimalt nivå ved 20–30 års alder. Hvor høy den maksimale beinmassen blir avhenger av arvelige faktorer og livsstilsfaktorer. Ved optimale forhold (illustrert ved grønn kurve) vil beinmassen bli så høy som mulig for en person. I tilfeller der risikofaktorer dominerer i den perioden man bygger opp skjelettet, f.eks. uheldig kosthold, immobilitet eller behandling med store doser kortikosteroider, vil beinmassen ikke bygges opp like godt (illustrert ved oransje linje). Risikoen for å utvikle osteoporose er betraktelig høyere når maksimal beinmasse er lav, illustrert ved den blå linjen. Inspirert av Weaver og medarbeidere (16), og Heaney og medarbeidere (17). Laget ved hjelp av BioRender.com.

Skjelettet bygges spesielt raskt i ungdomsalderen, og maksimal beinmasse oppnås i 20–30 års alderen. Deretter må vi vedlikeholde så godt som mulig fordi alle vil få lavere beinmasse med økende alder (figur 2). Å sikre vitamin D status, å ha et adekvat kalsiuminntak, være i fysisk aktivitet, frastå fra å røyke og unngå å bli undervektig er viktig for å få og opprettholde et sterkest mulig skjelettet (16, 17). Vektbærende aktiviteter anses som de mest effektive for å optimalisere skjelettet og musklene. Eksempler på vektbærende aktivitet er f.eks. å gå, løpe, hoppe og trene styrke (14).

Det viktigste mineralet i skjelettet er kalsium. Magre melkeprodukter er den beste kilden til kalsium.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Kalsium er et det aller viktigste mineralet i skjelettet (16). Den aller beste kilden til kalsium er magre melkeprodukter (mager melk, ost, yoghurt). Det er litt kalsium i annen mat også, men det skal mye til å dekke behovet uten tre porsjoner melkeprodukter eller berikede erstatningsprodukter pr. dag. Dersom man ikke bruker melkeprodukter i kostholdet, kan kalsiumtilskudd være nødvendig.

Vitamin D er nødvendig for at kroppen skal ta opp nok kalsium fra tarmen og slik unngå at kalsium tappes fra skjelettet (16). Gode kilder til vitamin D er fet fisk, berikede melkeprodukter, tran og lignende kosttilskudd. Kroppen danner vitamin D selv hvis huden eksponeres for sollys om sommeren. Siden sommeren er kort i Norge og mange er flinke og beskytter huden med solkrem, er kostholdet viktig. Ved lavt fiskeinntak kan vitamin D-tilskudd være nødvendig hele året, men spesielt gjennom vinteren.

Forskning på barnekreft og kosthold

Barne- og ungdomsklinikken ved OUS på Rikshospitalet forsker i samarbeid med Avdeling for klinisk ernæring, UiO, på ernæring hos langtids-overlevere etter behandling av hjernesvulst i barnealder og på ernæring hos barn som gjennomgår stamcelletransplantasjon. Vi håper dette kan bidra til enda bedre behandling og oppfølging av pasienter og overlevere av barnekreft.

Referanser

  1. Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft, Årsrapport 2021. Kreftregisteret, 2022.

  2. Bhakta N, Liu Q, Ness KK, Baassiri M, Eissa H, Yeo F, et al. The cumulative burden of surviving childhood cancer: an initial report from the St Jude Lifetime Cohort Study (SJLIFE). Lancet. 2017; 390(10112): 2569–82.

  3. Cohen J, Collins L, Gregerson L, Chandra J, Cohn RJ. Nutritional concerns of survivors of childhood cancer: A “First World” perspective. Pediatr Blood Cancer. 2020; 67 Suppl 3(67 (Suppl. 3)): e28193.

  4. Hudson MM, Bhatia S, Casillas J, Landier W. Long-term Follow-up Care for Childhood, Adolescent, and Young Adult Cancer Survivors. Pediatrics. 2021; 148(3).

  5. World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research. Diet, Nutrition, Physical Activity and Cancer: a Global Perspective. Continuous Update Project Expert Report 2018. World Cancer Research Fund International; 2018.

  6. Kvammen JA, Stensvold E, Godang K, Bollerslev J, Myklebust TA, Brandal P, et al. Bone mineral density and nutrition in long-term survivors of childhood brain tumors. Clin Nutr ESPEN. 2022; 50: 162–9.

  7. Totland TH, Melnæs BK, Lundberg-Hallén N, Helland-Kigen KM, Lund-Blix NA, Myhre JB, et al. NORKOST 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18–70 år, 2010–11. Oslo, Norway: Helsedirektoratet, Universitetet i Oslo og Mattilsynet; 2012.

  8. Hansen LB, Myhre JB, Johansen AMW, Paulsen MM, Andersen LF. UNGKOST 3. UNGKOST 3 Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4.- og 8. klasse i Norge, 2015. Universitetet i Oslo, Mattilsynet, Helsedirektoratet, og Folkehelseinstituttet; 2016.

  9. Henjum S, Abel MH, Meltzer HM, Dahl L, Alexander J, Torheim LE, et al. Er inntaket av jod i befolkningen tilstrekkelig? Tidsskr Nor Laegeforen. 2019; 139(2).

  10. Loeffen EA, Brinksma A, Miedema KG, de Bock GH, Tissing WJ. Clinical implications of malnutrition in childhood cancer patients-infections and mortality. Support Care Cancer. 2015; 23(1): 143–50.

  11. Muscaritoli M, Arends J, Bachmann P, Baracos V, Barthelemy N, Bertz H, et al. ESPEN practical guideline: Clinical Nutrition in cancer. Clin Nutr. 2021; 40(5): 2898–913.

  12. Tanem KE, Stensvold E, Wilberg P, Skaare AB, Singh PB, Brandal P, et al. Taste and smell function in long-term survivors after childhood medulloblastoma/CNS-PNET. Support Care Cancer.
    2022; 30(7): 6155–62.

  13. Thorsen L, Bohn SH, Lie HC, Fossa SD, Kiserud CE. Needs for information about lifestyle and rehabilitation in long-term young adult cancer survivors. Support Care Cancer. 2022; 30(1): 521–33.

  14. World Health Organization. WHO guidelines on physical activity and sedentary behaviour. Geneva, Switzerland: World Health Organization; 2020. 1–65 p.

  15. van Atteveld JE, Mulder RL, van den Heuvel-Eibrink MM, Hudson MM, Kremer LCM, Skinner R, et al. Bone mineral density surveillance for childhood, adolescent, and young adult cancer survivors: evidence-based recommendations from the International Late Effects of Childhood Cancer Guideline Harmonization Group. The lancet Diabetes & endocrinology. 2021; 9(9): 622–37.

  16. Weaver CM, Gordon CM, Janz KF, Kalkwarf HJ, Lappe JM, Lewis R, et al. The National Osteoporosis Foundation’s position statement on peak bone mass development and lifestyle factors: a systematic review and implementation recommendations. Osteoporos Int. 2016; 27(4): 1281–386.

  17. Heaney RP, Abrams S, Dawson-Hughes B, Looker A, Marcus R, Matkovic V, et al. Peak bone mass. Osteoporos Int. 2000; 11(12): 985–1009.