Kongress

EANO 2019

Den årlige europeiske nevro-onkologikongressen (EANO) foregikk i år i Lyon. Vi var en liten delegasjon som stilte fra Norge for fire dager med oppdatering i dette store feltet.

Anette Storstein

Den første dagen var en såkalt Educational Day og fokuserte på diagnostikk og utredning. Her ble det blant annet tatt opp MR-diagnostikk. Med gode MR-protokoller er det mulig å få gjort svært god visualisering av en hjernesvulst og identifisere områder som er mest velegnet for biopsi. MR-serier som viser perfusjon, altså karforsyning i en svulst, er spesielt godt egnet. Flere foredragsholdere trekk frem utviklingene i MR-teknologien som et av de mest spennende emnene fremover.

Et annet diskusjonstema var behandling av eldre med glioblastom, som ofte ikke tåler kreftbehandling så godt som yngre pasienter. Det viser seg at for de eldre pasientene har kortere strålebehandlingsregimer på 10-13 behandlinger like god effekt som lengre regimer på seks uker, og det kan spare de eldre pasientene for både lange sykehusopphold og gi mindre negative effekter av behandlingen.

Ny kunnskap

Det har blitt diskutert om temodal (temozolomid) virker gjennom å øke effekten av strålebehandling. Nyere data tyder mer på at temodal har en selvstendig effekt, og at det viktigste derfor ser ut til at pasienten får denne behandlingen, mer enn når den blir gitt i forhold til strålebehandlingen.

Martin van den Bent, som er en svært kjent mann i det nevro-onkologiske feltet, snakket om målrettet behandling, som er svært «hot» i kreftbehandling generelt. Genterapi er mye omdiskutert, men van den Bent viste studier hvor bare fem prosent av kreftpasienter har nytte av denne behandlingsformen, uavhengig av kreftform.

Svært mange studier på immunterapi ved hjernekreft har kommet ut som negative, noe som også ble diskutert på denne kongressen. Årsaken til det, mener van den Bent, er at hjernekreft er immunologisk «kald», dvs. at det er lite immunaktivitet i svulstene, og at selv om man kan se en immunrespons ved denne typen behandling, gir den ofte ingen nytteeffekt allikevel. Det pågår imidlertid en studie av immunterapi ved tilbakefall av glioblastom hvor pasientene behandles med såkalt anti- PD1-immunbehandling før kirurgi, hvor man venter spent på resultatene.

Behov for mer forskning

Det er også flere kliniske studier underveis på behandling med ulike kjemoterapimidler under operasjonen for glioblastom. Det ble også diskutert såkalt laser-indusert interstitiell termoterapi, som er interessant, men hvor det er vanskeligere å skaffe finansiering til studier enn ved utprøving av nye medikamenter.

Mange lavgradige gliomer har en mutasjon i IDH1-genet. Fordi dette er en mutasjon som skjer tidlig i utviklingen av en lavgradig svulst, er det stor interesse for å utvikle behandlinger som går nettopp på dette genet, og som da bør gis på et tidlig tidspunkt for å «treffe best mulig»

Før behandlingsmåte skal velges, må informasjon innhentes og bearbeides..

Studier krever deltakere

IDH1-mutasjonen henger også sammen med øket sannsynlighet for å få gjentatte epileptiske anfall. Mutasjonen kan derfor ha en egen rolle for anfallsutvikling.

Aggressive meningeomer (anaplastiske meningeomer) kan ofte gi mange epileptiske anfall. Det ble vist en studie hvor akkurat denne gruppen hadde god effekt av kombinasjonen av strålebehandling og Avastin, på anfallshyppighet.

Det er et generelt problem at bare fem prosent av pasientene med hjernesvulster går inn i studier, og det ble understreket at det er klinikerens ansvar å få rekruttert flere pasienter til studier. (I Norge er det i høst satt i gang en handlingsplan for å øke tilgangen til kliniske studier for alle pasienttyper).

For lavgradige gliomer ble det fremhevet at rehabilitering er underprioritert og undervurder, og at behandling av symptomene er et «life project». Det ble også understreket at ved lavgradig gliom er det jo hjernefunksjonenes plassering som setter grenser for operasjonsområdet – ikke svulstens begrensninger, slik det er for alle andre svulster enn i hjernen. Våken kirurgi med såkalt cortical og subcortical mapping blir derfor den aller mest optimale operasjonsformen. Kjemoterapi i forkant av operasjon kan bli mer sentralt i fremtidens behandling, for å redusere svulstvolumet før inngrepet.

Behandle, ikke skade

Det ble også diskutert kognitive problemer etter strålebehandling ved lavgradig gliom, spesielt når hukommelsesområdene (hippocampus) også får stråling. I USA pågår det nå en studie hvor effekten av protonstråling og vanlig strålebehandling sammenlignes, og hvor kognitiv funksjon er et hovedemne (primært endepunkt). Det forventes at barn og mennesker med lavgradig gliom nær hippocampus er to grupper hvor protonbehandling vel bli mer aktuelt fremover, men samtidig er det veldig lite data på dette og skadelige stråleeffekter er også påvist etter protonbehandling.

Som et siste punkt vil jeg nevne diskusjonen om immunbehandling i form av «kreftvaksiner» ved hjernekreft. Det er gjort mange studier av dette, men det er dessverre slik at de fleste er negative, selv om man har identifisert genetiske målproteiner. Det ble etterlyst større randomiserte studier av denne formen for immunterapi. Det kan være at immunterapi må brukes i kombinasjon med andre behandlinger som kan virke direkte på området rundt svulsten, hvor det foregår mye som kan gjøre immunterapien mindre effektiv.

Hovedinntrykket av kongressen var at det dessverre ikke er så mange nyheter å komme med i forhold til immunterapi, som mange er spent på. Derimot er det mye ny kunnskap om inndeling av hjernesvulster i ulike undergrupper basert på molekylærbiologiske markører (glioblastom, eller høygradig gliom, deles f.eks. nå inn i hele sju undergrupper), og det kan være at den behandlingen vi i dag føler oss usikre på vil ha bedre effekt hos noen undergrupper enn hos andre. Det foregår også mye innenfor utviklingen av diagnostikk, både MR og andre diagnostiske metoder.