Nytt om forskning

Genredigerte celler angriper egen modersvulst

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Genredigering ved hjelp av CRISPR har gjort om gliomceller som har forlatt svulsten til celler som søker «hjem» og bekjemper sin egen modersvulst. Dette viser forsøk utført på mus av en gruppe forskere i USA, og som er skrevet om i bl.a. Science Translational Medicine.

Selv om man i en årrekke har vært klar over at det forekommer en slik «heimende» effekt hos celler i metastaser, har man ikke vært i stand til å benytte seg av denne kunnskapen før nå, til å sende tilbake modifiserte celler som kan påvirke sykdommen. Forsøkene utført på mus har vist seg effektive, men som med de fleste slike forsøk er det en viss forskjell på mennesker og mus. Hvis alt som hadde fungert på mus hadde fungert på mennesker, hadde nok de store kreftgåtene vært løst for lengst.

Det er imidlertid håp om at det vil la seg gjøre å nyttiggjøre seg disse funnene, som på mus viste seg å kunne angripe primære glioblastomer, tilbakevendende glioblastomer og metastaser i hjernen fra brystkreft. Disse cellene ser ut til å finne veien tilbake til modersvulsten i hjernen, men så langt har de ikke vist seg å finne frem til metastasene som finnes. Det er også en fare for at disse genredigerte cellene kan bryte ut av det ønskede mønsteret og lage nye kreftsvulster, så forskerne har lagt inn en egen mekanisme som gjør at de enkelt kan drepes etter å ha gjort jobben sin. Videre forsøk fortsetter for å se om dette kan ha samme effekten på mennesker som på mus.

CRISPR

CRISPR er en forkortelse for Clustered Regularly Interspaced Short Palendromic Repeats, og beskriver et system som finnes i en rekke bakterier. Bakteriene bruker systemet som et slags immunforsvar mot virus. I 2012 viste forskere at dette systemet kan brukes til å målrettet endre DNA i alle typer organismer. Man trenger i praksis to komponenter: en kort RNA-tråd kalt sgRNA (single-guide RNA) og et tilhørende enzym som kan kutte DNA. Når disse komponentene kommer inn i cellekjernen, der cellens DNA befinner seg, binder sgRNA-tråden seg til en matchende DNA-sekvens. Deretter kutter enzymet i DNA-et akkurat der sgRNA-tråden har bundet seg. Kuttet som lages er likt kutt som oppstår tilfeldig under celledeling eller som følge av skader fra for eksempel UV-stråling eller kjemiske stoffer.