Hva er rehabilitering – juridisk definisjon?

Ifølge forskrift om habilitering og rehabilitering er rehabilitering: målrettede, tidsavgrensede prosesser mellom pasient/bruker, pårørende og tjenesteytere» med mål om best mulig funksjonsevne og mestring. Rehabilitering gjelder både fysiske, psykiske, kognitive og sosiale funksjonsproblemer.

Pasientens rettigheter

Rett til nødvendig helsehjelp (kommunal og spesialisthelsetjeneste) er hjemlet i forskjellige lover som det fremgår her:

Kommunen

Pasienter har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester, inkludert rehabilitering, etter PBRL § 21 a. Dette speiles i kommunens plikt (HOL § 3-1 og § 3-2) til å sørge for tilbud om:

• sosial

• psykososial

• medisinsk rehabilitering.

Spesialisthelsetjenesten

Pasienter har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten (PBRL § 2-2), som inkluderer spesialisert medisinsk rehabilitering. For mange hjernesvulstpasienter vil dette kanskje være både kognitiv og mer fysisk rehabilitering.

Rett til vurdering av henvisning

Ved henvisning til spesialisthelsetjenesten (f.eks. rehabiliteringsinstitusjon) skal henvisningen vurderes innen ti virkedager. Etter dette skal pasienten få vedtak om de har rett til helsehjelp, frist for oppstart og informasjon om hvor rehabiliteringen skal foregå. Pasienten kan velge behandlingssted innenfor spesialisthelsetjenesten etter PBRL § 24. Pasienten kan bare velge virksomheter som har rett til å tildele pasient- og brukerrettigheter etter PBRL § 22.

Rett til informasjon og medvirkning

Pasienten har rett til informasjon (PBRL § 32) og medvirkning (PBRL § 31). Dersom pasienten har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har de rett til individuell plan etter lovene som styrer tjenestene. Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, skal få en personlig koordinator fra kommunen eller spesialisthelsetjenesten.

Rett til å klage

Pasienten kan klage på avslag om rett til helsehjelp, satt frist og manglende tilbud om ønsket institusjon. Klage går til vurderingsenheten, og deretter til Statsforvalteren om klagen ikke etterkommes.

Kommunens ansvar

Kommunen har hovedansvaret for rehabilitering i Norge. Dette er hjemlet i lov: HOL § 31 – plikt til å sørge for nødvendige tjenester og HOL § 32 første ledd nr. 5 – eksplisitt ansvar for rehabilitering. Kommunen skal tilby: kartlegging av rehabiliteringsbehov, generell og spesialisert kommunal rehabilitering (hjemme eller i institusjon), samt tverrfaglige tjenester som fysioterapi, ergoterapi og psykososial støtte. Kommunen har frihet til å organisere tjenesten selv eller inngå avtaler med private aktører. Noen kommuner kan ha interkommunalt samarbeid om slike tjenester.

Spesialisthelsetjenestens ansvar

Spesialisthelsetjenesten har ansvar for spesialisert medisinsk rehabilitering, døgnbaserte rehabiliteringsopphold, ambulante tjenester og avansert tverrfaglig rehabilitering. Dette har sin basis i følgende lover og regler: SPHL § 21 a – sørge-for-ansvar og forskriften om habilitering og rehabilitering § 10. Tjenestene skal være faglig forsvarlige og tilgjengelige i samsvar med befolkningens behov.

Forskriften om habilitering og rehabilitering er det viktigste operative regelverket. Den regulerer:

1. Definisjon og formål – sikre funksjon, mestring og deltagelse

2. Tjenestenivåenes ansvar – kommune (§5) og spesialisthelsetjeneste (§10)

3. Koordinerende enheter – krav i både kommune (§6) og sykehus (§11)

4. Melding om behov – plikt til å melde når rehabiliteringsbehov oppdages

5. Individuell plan og koordinator – kapittel 5

Henvisning og prioritering

Henvisning kan komme fra fastlege, sykehuslege, fysioterapeut (i noen tilfeller) og tverrfaglig team. Henvisningen vurderes etter pasientrettighetsloven, prioriteringsforskriften og prioriteringsveilederen. Regional koordinerende enhet (RKE) i det regionale helseforetaket pasienten tilhører har oversikt over, og gir informasjon om offentlige og private habiliterings- og rehabiliteringstilbud i helseregionen. RKE rettighetsvurderer alle henvisninger fra fastleger til private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med det regionale helseforetaket. Kriterier som benyttes er alvorlighet, nytte av rehabilitering og kostnadseffektivitet.

NAV og arbeidsrettet rehabilitering

Selv om helsetjenesten har ansvar for medisinsk rehabilitering, tilbyr NAV arbeidsrettet rehabilitering, tiltakspenger, AAP (arbeidsavklaringspenger) og opptrening tilbake i jobb. Dette er regulert gjennom folketrygdloven, men er ikke en del av det medisinske rehabiliteringsregelverket og er derfor sideordnet.

Oppsummert – hvem har rett til rehabilitering?

En person har rett til rehabilitering når:

1. det foreligger funksjonsnedsettelse eller risiko for slik,

2. det finnes potensial for bedring eller mestring,

3. tiltakene krever koordinerte tjenester,

4. hjelpen er nødvendig og faglig forsvarlig.

Dette gjelder både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten, etter hvilke tjenester som er best egnet.