Vestfold og Telemark

Lokalgruppen arrangerte temakveld der ernæring som gir overskudd ble belyst av Hege Lindegaard.

De fremmøtte opplevde et spennende foredrag fra ernæringsfysiolog Hege Lindegaard som både engasjerte og besvarte spørsmål. Her er deler av foredraget gjengitt:

Kosthold er et interessant tema for de fleste mennesker, men det får nok mest oppmerksomhet når det er utfordringer relatert til helse.

Mitt tema og fokus for foredraget ble derfor det som styrker min teori rundt faget – stabilt blodsukker. Dette kan relateres til en rekke lidelser og sykdommer, fordi et ustabilt blodsukker over tid vil kunne bidra til å øke risikoen for inflammasjon og livsstilssykdommer. Jeg ønsket å forklare dette på en lettfattelig måte ved å illustrere forskjellen på raske og trege karbohydrater med to glassboller med vann, der vi kaster en hvetebolle i det ene og havregryn i den andre. Havregryn som inneholder masse fiber vil svelle i vann, mens hvetebollen blir til en grøt ganske raskt. Dette er et meget forenklet bilde på hva som skjer i kroppen vår. Hvetebollen som omdannes i løpet av kort tid til en grøt, vil påvirke blodsukkeret vårt ved å gjøre en peak, men deretter synke veldig raskt. Det er derfor vi bør bruke vann som tørstedrikk, og heller spise en appelsin enn å drikke appelsinjuice. Appelsinjuicen har blitt til fritt sukker ved at vi fjerner alt fiberet, og det gir en rask blodsukkerstigning. Et ujevnt blodsukker vil kunne føre til ubehag og irritasjon for de fleste, og vi tenker ofte at denne reaksjonen kommer av lavt blodsukker. For oss som ikke har diabetes, blir blodsukkeret veldig sjelden lavt, da vår lever er en sukkerfabrikk som sørger for at reservene brukes til å øke blodsukkeret igjen hvis vi går lenge uten påfyll. Men hva har dette å si for sykdommer som for eksempel kreft? – Jo, et kosthold bestående av mye raske karbohydrater, og det vi omtaler som ultraprosessert mat, vil stresse kroppen vår og bidra til uro. Ultraprosessert mat vil si mat som er så industrielt fremstilt, at vi ikke gjenkjenner ingrediensene, og det gjør heller ikke tarmen vår.

Når tarmen ikke kjenner igjen det som kommer, vil den skrike etter mer mat, og den hormonelle balansen blir forstyrret.

Velg fiberrik kost som for eksempel masse grønnsaker, bær og litt frukt, og gode fettkilder med høyt inntak av omega 3. Omega 3 er en essensiell fettsyre som kroppen ikke produserer selv, det samme er omega 6, men her er det en stor forskjell vi må merke oss. Omega 3 har vist seg å kunne dempe betennelser, mens omega 6 fremmer betennelser.

Kort oppsummert kan vi si at omega 6 finnes i veldig mange matvarer vi inntar til vanlig, mens omega 3 kun finnes i fet fisk og litt i nøtter. Det vil derfor være gunstig å ta tilskudd av omega 3. Andre gode fettkilder er avokado, kaldpresset olivenolje, oliven og nøtter. Dette er god hjerneføde. Vi blir ofte fortalt at vi bør spise lite og ofte for å opprettholde et stabilt blodsukker, dette stemmer ikke alltid. Spis gode protein- og fettkilder, det metter godt. Unngå lettvinte løsninger innimellom, sånn som f.eks. god morgen yoghurt – den inneholder fra ti til atten sukkerbiter, og veldig lite næring. Ta heller en bolle med ekte yoghurt, som gresk eller tyrkisk, med hakkede nøtter, hele bær og litt honning. Dette bidrar til at du holder deg lengre mett, og et mer stabilt blodsukker. Spis når du er sulten og gi deg når du er mett.

Det er ikke alltid lett å kombinere mat med medisiner, og det er alltid flere hensyn å ta når man er avhengig av dette.