FN CRPD inn i menneskerettsloven

Regjeringen Støre ble ved årets begynnelse til en ren arbeiderpartiregjering, og med dette fikk vi også noen endringer som er positive. Endelig fikk vi startet opp arbeidet til gangs, når det gjelder å få FN CRPD inn i norsk menneskerettslov. Dette ser nå ut til å finne sin løsning, og vi var sammen med nesten 40 andre organisasjoner i høring den 11. november. Justiskomiteen har fått omtrent likelydende høringssvar fra alle unntatt KS, som er negativ til en slik lovfesting. 9. desember kl. 15:00 er det planlagt votering i saken, og vi håper at denne dagen blir en merkedag med et enstemmig vedtak, og at lovendringene trer i kraft senest
1. januar 2026.

Frivillighetens økonomiske vilkår

Gjennom Foreningen for samfunnsnyttige pengespill (FFSP) er vi organisert sammen med mer enn 600 andre formål som er mottakere av overskudd fra pengespill. Vi mottar inntekter fra bingospill i en bingohall i Drammen, og vi mottar litt av over-
skuddet fra Norsk Tippings automater i dette lokalet. I tillegg er vi medlem av Stiftelsen Dam som gir oss muligheten til å få prosjektmidler fra Norsk Tippings overskudd. Inntektene fra bingospill og automatspillet er frie inntekter til de organisasjonene som mottar pengene. For noen år siden utgjorde dette ca. en kvart milliard i året og ca. 100 000 for oss på sentralt nivå. Nå er det så store endringer i vilkårene for slike spill og hvordan Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter regelverket, at det er mange bingohaller som stenges. Hvis det ikke blir endringer i løpet av kort tid, så vil frivillighetens eget spill, bingo, forsvinne i løpet av de neste to årene. På vegne av formålene er undertegnede styremedlem i FFSP, og vi jobber hardt for å sikre at det fortsatt skal være bingo, under forhold som sikrer trygg spilleatferd. Regjeringen synes så langt å være totalt uinteressert i denne delen av frivillighetens rammevilkår, og har kun fokus på endring i ordningen for momskompensasjon. Denne har vært på høring i høst, og vi håper at det er mulig å bevege regjeringen i retning av at denne blir rettighetsstyrt og vil gi full kompensasjon. Skatt på frivillighet er en uting, og vi håper at det vil være like stor interesse i å ordnet opp i dette som å sikre at alle kan reise gratis med ferger langs kysten.

Statsbudsjettet for 2026

Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2026 har vært en skuffelse på mange områder. Hvor mye de har lagt inn av ting som de er villige til å endre på i forhandlingene med deres støttepartier vet ikke vi, men vi har i hvert fall laget og avgitt høringssvar i seks komiteer i høst. Tre av dem i løpet av en og en halv time, på en dag. En skikkelig maraton, hvor det ble løping fra det ene bygget til det neste, og der i to forskjellige rom med overlapp i tid. Det gikk akkurat, og vi fikk sagt det vi hadde på hjertet. Nå er det store spørsmålet; blir det plass til noen av våre forslag til endringer i partienes forhandlinger? Vi venter i spenning på en avklaring der. Stortinget kan ikke være bekjent av at de bevilger så lite penger til en ordning som er så viktig, at NAV har brukt opp pengene allerede 6. januar som i år.

En annen sak er å fjerne egenandeler på blå resept og behandling, mot en liten endring i skattereglene. Dette på samme måte som lisensavgiften ble fjernet, Stortinget vedtar en liten underregulering av minstefradraget og fjerner den usosiale skatten på kronisk sykdom. Da frigjør de også masse ressurser til annen saksbehandling. Kritiske røster vil si at dette medfører et overforbruk av helsetjenester, noe vi ikke har grunn til å tro vil skje. Allerede nå er det jo slik at vi får frikort når vi passerer en beløpsgrense, og det tar jo ikke av med ukritisk mange legebesøk etter at frikortet kommer i posten. Regjeringen foreslo at de skulle omfatte de mellom 16 og 18 i fritaket for egenandeler, vi hjelper partiene med å foreslå en hensiktsmessig, gjennomførbar og akseptabel løsning for alle.

Vi foreslår også at det skal gis mer penger til sykehusene, og vi foreslår at særavgifter på tobakk skal økes for å bidra til å nå målene i den nye kreftstrategien, og gi mer penger til sykehusdrift uten at oljefondet skal tappes. Disse og flere andre saker vi har tatt opp kan dere lese mer om i den samlede oversikten over våre innspill til budsjettarbeidet på Stortinget, som vi har lagt ut på hjernesvulst.no.

Reformer i helsetjenestene

Det er få ting som diskuteres mer enn hvor mye penger vi bruker på helsetjenester og om vi får god valuta for pengene. Ny prioriteringsmelding har vært til behandling i Stortinget i år, og det er der noen restpunkter som skal jobbes med videre. Det er fortsatt slik at det er de samme kriteriene som før; nytte, alvorlighetsgrad og ressursbruk er gjeldende. Vi har ikke fått på plass noen gode særregler for sjeldne tilstander som det vil være vanskeligere å få nye, rimelige og mer effektive behandlingsmetoder, for. Det er ofte slik at det er dyrere med nye ting, også blir det rimeligere etter hvert som patentet nærmer seg slutten eller utløper. Vi kan ikke være bekjent av å være det landet med flest penger på bok, men som er minst villige til å flytte penger fra en silo for sykepenger og uføreytelser til en annen silo som rommer pengene til behandling.

Forsvarlig behandling er for de fleste behandling som gjør at en blir friskest mulig. For helseforetakene er det en annen sak. Der er det kanskje slik at de må se hva som er mulig å gjøre til lavest mulig pris, for at pasienten beholder livet en periode. Legene som skal effektuere byråkratenes beslutninger i det daglige sliter med at de mister både troen på systemet, og motivasjonen for å jobbe i det. Selv med en unntaksordning for klinisk eksepsjonelle pasienter, så har det ikke kommet et så stort antall slike saker som forventet. Det er få saker som fremmes, og naturlig nok får heller ikke alle disse positivt svar hos fagdirektørene. Ting tar både tid og koster penger, mens pasientene kanskje både blir dårligere og/eller selv må dekke kostnader gjennom spleiskampanjer og lånte penger.

Ny finansiering av sykehusbygg

Fremskrittspartiet har fremmet et representantforslag om endring av finansiering av sykehusbygging. Lov om helseforetak medfører at disse skal følge regnskapslovens prinsipper og låne penger i tillegg til en fastsatt egenandel ved modernisering og nybygging. Dette medfører mange år med høye rentekostnader til staten på lånene, og dette medfører kutt i behandlingstilbud og reduksjon i forskning. Vi har støttet dette representantforslaget og mener at slike prosjekter må fullfinansieres fra Stortinget, som den infrastrukturen sykehus er. Vi har ikke verdens største forhåpninger om at det blir flertall for forslaget, siden det også er satt i gang en gjennomgang av hvordan vi organiserer helsetjenestene. Vi har uansett funnet det viktig å gi vår klare anbefaling. Sykehusøkonomien må dreie seg mer om drift og mindre om investeringer, i det daglige. Ingen sykehus skal pålegges å spare penger for å ha til egenandel for nye investeringer i bygg, mens de må si nei til nødvendig behandling av pasienter.