Ny pasient- og brukerrettighetslov under utredning
Regjeringen satte fredag 14. november ned et utvalg som skal utrede ny pasient- og brukerrettighetslov.
Lover skal sikre balanse mellom rettigheter for pasienter og brukere, og det offentliges plikt til å innfri disse rettighetene.
Illustrasjonsfoto: Getty Images / Alexander Sikov
Målet er en lov som er lettere for pasienter, brukere, pårør fende og fagfolk å forstå, og samtidig bidrar til likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester. Utvalget gis mandat til å foreta en fullstendig gjennomgang og revisjon av dagens lovverk. Arbeidet kan ende opp i forslag om en helt ny lov.
Gjennom årene har den gjeldende loven blitt endret flere ganger. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre gir utvalget i oppdrag å komme med forslag til forenkling og opprydning i overlappende lovverk. Dagens pasient- og brukerrettighetslov er nok for mange både komplisert og vanskelig å forstå.
Fra pasientperspektivet er det viktig å få en lov som er tydelig og enkel å forstå. Pasienter og pårørende trenger klare formuleringer og forståelige rettigheter, og ikke et komplisert lovverk som gjør det umulig å finne ut hvilke rettigheter en har. Denne loven handler om hvilke rettigheter vi har, og da kan den ikke være skrevet på en komplisert, juridisk måte. Pasienter skal bruke tiden på å bli behandlet og å bli så friske som mulig, ikke å studere juss.
Loven må bidra til tillit og sikre likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester for hele befolkningen, uavhengig av bosted, økonomisk og sosial status. Våre helse- og omsorgstjenester er skattefinansierte med et innslag av egenandeler, og som innbyggere har vi store krav til de tjenestene som vi skal motta når vi trenger dem. Det blir spennende å se om den nye loven også vil ta opp i seg viktigheten av at det er kreft- og nevrokoordinatorer tilgjengelig i hver kommune.
I en tid hvor Riksrevisjonen advarer mot konsekvenser for offentlig økonomi, ordførere beskriver en hverdag hvor kommunene må velge hvilke lover de skal bryte og helseforetakene må kutte i sine tilbud for å dekke lånekostnader ved bygging, er det viktig at både lover og bevilgninger er i samsvar med virkeligheten. Loven må også stå seg over tid, vi kan ikke ha stadige runder
med endringer i lovverket som regulerer rettigheter.
Utvalget skal jobbe parallelt med Helsereformutvalget og Kommunekommisjonen som ble oppnevnt tidligere i år, og skal også ha dialog med Helsereformutvalgets referansegruppe som også inneholder brukerrepresentanter. I utvalget er også Atle Larsen, som er en svært erfaren rettighetsjurist som mange kjenner fra FFOs rettighetssenter og som pasientombud i LHL. Frist for arbeidet er satt til 14. mai 2027. Etter at de legger frem sin utredning vil det antageligvis bli en høringsrunde på denne før regjeringen fremmer en lovsak til Stortinget.
Mandat for utvalgets arbeid
Utvalget skal gjennomføre en fullstendig revisjon av loven for å sikre et klarere og mer brukervennlig lovverk.
Utvalget skal vurdere hvordan rettigheter kan reguleres på en måte som er forståelig og anvendelig for både pasienter, brukere og helsepersonell. Rettighetsreguleringen må fremme tillit og likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester for hele befolkningen. Videre må reguleringen tydeliggjøre roller og ansvar, gi nødvendig rom for faglige vurderinger og lokal tilpasning, og støtte opp under god samhandling på tvers av tjenestenivåer og ansvarsområder.
Arbeidet skal bygge på et bredt kunnskapsgrunnlag. Utvalget skal blant annet innhente kunnskap om hvordan dagens rettigheter forstås og oppleves av ulike brukergrupper i forskjellige aldre, herunder erfaringer med gjeldende klageordninger. I tillegg skal utvalget innhente kunnskap om hvordan loven praktiseres i tjenestene, og vurdere hvordan rettighetenes utforming påvirker prioritering, ressursbruk og den faktiske tilgjengeligheten til helse- og omsorgstjenester. Kunnskapsgrunnlaget skal samlet sett gi et tydelig bilde av hvordan dagens lov fungerer i praksis for ulike aktører i tjenesten og gi grunnlag for forslag til en ny pasient- og brukerrettighetslov.
Videre skal utvalget hente inspirasjon fra andre land som har lykkes med å utvikle et klart, oversiktlig og brukervennlig regelverk innen helse- og omsorgsfeltet. Dette omfatter både vurdering av reguleringsstruktur, og hvordan andre land balanserer rettighetsbestemmelser med hensyn til ansvar, prioritering og tjenesteyting.
Utvalget skal legge til grunn at det parallelt pågår et utvalgsarbeid hvor fremtidig organisering av helse- og omsorgstjenestene utredes, og etablere dialog med Helsereformutvalget. Regelverket må derfor være egnet til å fungere i samspill med mulige modeller for fremtidig tjenesteorganisering.
Utvalget skal også etablere dialog med Kommunekommisjonen.
Rammer for utvalgets arbeid
Utvalgets forslag til ny lov skal utredes og beskrives i samsvar med utredningsinstruksen, med særlig vekt på økonomiske, administrative og personellmessige konsekvenser av forslagene. I samsvar med nevnte instruks skal også forholdet til folkerettslige forpliktelser, herunder menneskerettighetene utredes. Eventuelle endringer i loven skal samlet sett ikke føre til økt ressursbruk, men legge til rette for bedre bruk av personell og kompetanse – og dermed bidra til at vi får mest mulig igjen for de ressursene vi bruker i helse- og omsorgstjenestene.
Utvalget skal også identifisere og beskrive behov for endringer i annet relevant regelverk for helse- og omsorgstjenesten dersom dette er nødvendig for å gjennomføre forslagene.
Det er etablert en referansegruppe for Helsereformutvalget som også skal brukes av dette utvalget. Utvalget skal holde referansegruppen orientert og få innspill til sitt arbeid.
Utvalget kan ved behov ta opp spørsmål om mandatet med Helse- og omsorgsdepartementet.
Utvalgets medlemmer
Leder: Karl Harald Søvig, professor, Bergen
Medlemmer:
Anne Kjersti Cecelia Befring, professor, Bærum
Gudrun Maria Waaler Bjørnelv, førsteamanuensis, Stjørdal
Marta Ebbing, fagdirektør, Bergen
Bushra Ishaq, lege og forsker, Oslo
Jonas Minet Kinge, professor, Oslo
Nils Kristian Klev, spesialist i allmennmedisin, Asker
Atle Larsen, juridisk rådgiver, Oslo
Iren Mari Luther, sykepleier, Bærum
Anette Olsen, advokat, Narvik
Marius Storvik, førsteamanuensis, Tromsø
Vibeke Blaker Strand, professor, Oslo
Ingelin Testad, professor, Sel