Kaos innenfor helsetjenestene?

Budsjettforhandlingene i Stortinget før jul ga oss et signal om at regjeringen Støre har et særdeles svakt grunnlag i Stortinget, og at det er mange særinteresser som skal tekkes hos støttepartiene for at regjeringen skal få gjennomslag for sine saker. Dessverre har vi også opplevd at det er en nokså stor grad av uforutsigbarhet hos opposisjon og regjeringens støttepartier når det gjelder hva de blir enige om og de siste timene før votering i Stortinget. Ting forandrer seg fort, og det som var en enighet på morgenen er ikke nødvendigvis en enighet kl. 14.00, samme dag.

Opposisjonspartier og støttepartier har selv sine viktige saker som de ønsker gjennomslag for, og det hestehandles nok mer i denne perioden, enn i de foregående stortingsperiodene. Slik er politikken, det må vi bare akseptere. Stortinget har som oppgave å vedta økonomiske rammer og lover, og vi har selv gjennom demokratiske prosesser valgt hvem som skal få plass på Stortinget. Det vi må kunne kreve er at når de har fått plass, så må de også unngå å forhandle bort ting uten at de vet hva de gjør, eller at de kommer med vedtak som ikke er finansierte.

Når det gjelder å forhandle bort penger, så skjedde dette dessverre når budsjettenigheten reduserte rammen til Folkehelseinstituttet som Kreftregisteret er en del av. Det er flere medisinske kvalitetsregistre som trenger å få nasjonal status og sikret finansiering under Kreftregisteret. Registerdata er gull verdt når det gjelder alle de sjeldne diagnosene som hjernesvulster og mange andre områder har mange av.

Når Stortinget nå tok pasientenes og fagpersonenes tilbakemelding om endringer i rehabiliteringstilbudet etter anbudsprosessene i Helse Sør-Øst og Helse Midt, og satte foten ned for bortfallet av viktige rehabiliteringstilbud må de også sikre at det kommer penger til å sikre at ikke annen behandling og forskning blir skadelidende. Det går ikke an å øke oppgavene til helsetjenestene gjennom stortingsvedtak og pålegg, uten at det også kommer penger på bordet. Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke gi mer penger til helseforetakene enn de som Stortinget gir fullmakt til.

Helseforetakene er en konstruksjon som skal drives etter ordinære regnskapsprinsipper, selv om de for alle praktiske formål er nesten hundre prosent bevilgningsfinansierte. En annen av de store sakene som har vært ved starten av året er om det skal skilles mellom drift og investering. Her har Hjernesvulstforeningen vært blant de som mener at det ikke er riktig at helseforetakene skal betale avdrag og renter på lån fra Staten for å få bygd nye sykehus. Etter en lettere kaotisk sluttbehandling av et representantforslag fra Fremskrittspartiet er det klart at Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk venstreparti og Rødt går sammen om et alternativt forslag og sikrer en utredning av flere alternativer.

Det er med andre ord ennå ikke klart hvordan det skal finansieres infrastruktur innenfor den offentlige spesialisthelsetjenesten. Dette er nok noe vi kan leve med, men det trengs en rask utredning og raske vedtak i Stortinget. Vi kan ikke leve med at en hver sykehusutbygging må finansieres av kutt innenfor behandlingstilbud på et eller flere områder, som det fortsatt et stort behov for.