Nytt nei til Optune i Beslutningsforum
Nye metoder har nok en gang gjennomført en metodevurdering av Optune, elektrisk feltterapi som behandling av glioblastomer.
Illustrasjonsfoto: Copyright Tline
Vår anmodning om ny vurdering var for den gruppen pasienter som ikke responderer på Temodal, altså en undergruppe av alle de med diagnosen glioblastom. Som forrige gang, ble beslutningen at det er ønskelig å ta i bruk metoden, men at prisen er for høy. Hvilken pris som ble forhandlet frem mellom leverandøren og Sykehusinnkjøp er en godt bevart hemmelighet. Det er dessverre også slik at det er vanskelig å få ut data på den undergruppen som vi anmodet om metodevurdering for, slik at det ble alle glioblastompasienter som gruppe, som ble tatt inn i vurderingen.
Optune hjelper sjeldne pasienter til lengre liv
Fra kliniske studier i utlandet har vi fått gode resultater på økt overlevelse ved bruk av Optune, og dette er også Beslutningsforum kjent med. Tallene er såpass gode ved bruk av Optune mer enn 18 timer i døgnet at metoden er tatt i bruk i mange land og pasientene er godt fornøyde. Det er kanskje mindre kjent at også glioblastom er på listen over de sjeldne diagnosene (Orpha:360). Selv den vanligste av de høygradige hjernekreftene er altså en sjelden diagnose. De aller fleste hjernesvulstdiagnosene er nok sjeldne diagnoser, og blant de ordinære fins det også sjeldne undergrupper. Det er derfor på sin plass en gang for alle å erklære alle aktivt behandlingstrengende hjernesvulster hos barn og voksne som sjeldne diagnoser. For de som kun ønsker anerkjenne sjeldne diagnoser som er medfødte som sjeldne diagnoser, så er det viktig å ta med i betraktning at det er fastslått at det skyldes genfeil for de som ikke utvikler glioblastomer etter annen stråleterapi av hjernen. Det er altså ikke slik at de som får glioblastomer får dette som en ervervet sykdom. Grunnlaget for den er medfødt og det tar vanligvis lang tid å utvikle den. 70 prosent av pasientene på verdensbasis er mellom 45 og 70 år ved diagnosetidspunkt.
Likeverdig tilbud
I strategien for sjeldne diagnoser står det at det er regjeringens mål at «personer med sjeldne diagnoser og tilstander får likeverdig og rask tilgang til tverrfaglig utredning, diagnostikk og pasientbehandling av god kvalitet». Innenfor sjeldenområdet er det også en klar forventning om at det vil være høyere behandlingskostnader pga små volum, færre behandlingsmetoder og andre forhold som gjør at det er nødvendig med en økt betalingsvilje for å få en likeverdighet i behandlingstilbudet. På nrk.no kan man lese om Katrine Rakeng som har en variant av brystkreft som krever en behandlingsmetode som Nye metoder har sagt nei til, og som har finansiert denne på egen hånd og gjennom innsamlingsaksjon. Her er månedskostnaden for Trodelvy på 150 000 kroner, når den kjøpes over disk. Slik som Optune, så tilbys Trodelvy i den offentlige svenske helsetjenesten. Der er det tydeligvis lettere å finne penger til både legemidler og ikke-medikamentelle behandlingsmetoder. I den siste nyhetssaken om Katrine Rakeng, så kommer det frem at Oslo universitetssykehus nå har besluttet å tilby henne Trodelvy som en del av hennes behandling. Riktignok etter at det er gjort en individuell behandling av hennes behov for medisinen etter reglene i «Tilgangsordningen», altså ordningen for vurdering av individuell tilgang til metoder som er besluttet ikke innført i spesialisthelsetjenesten.
Tilgangsordning kun for legemidler?
Denne gjelder legemidler for klinisk eksepsjonelle pasienter. Det vil være en ordning for vurdering av individuell tilgang,
«men bl.a. erfaringene fra tilsvarende ordninger tilsier at en del saker reelt vil være aktuelt for en pasientgruppe og derfor må vurderingskomitéen etter behandling av den individuelle saken vurdere å løfte spørsmålet om vurdering på gruppenivå i Nye metoder. Flere av de eksempler som ekspertgruppen viser til som kriterier for klinisk eksepsjonalitet vil gjelde for flere pasienter og være forhold som egentlig burde ha vært vurdert eller etterfølgende bør vurderes på gruppenivå.»
«Det må forutsettes at man kan dokumentere en forventet mereffekt av behandling for aktuell pasient som klart overstiger gjennomsnittseffekten i gruppen som er utgangspunkt for i beslutningen, jf. metodevurderingsrapporten. Det må foreligge dokumentasjon på nytten, eksempelvis én publisert artikkel i anerkjent vitenskapelig tidsskrift om klinisk behandlingsstudie med aktuelt legemiddel som sannsynliggjør økt klinisk nytte for aktuell pasient/pasientgruppe (der effekten er vesentlig større enn for hovedgruppen av pasienter).»
«Klinisk eksepsjonalitet kan innebære at alvorlighet for den aktuelle pasienten klart overstiger gjennomsnittlig alvorlighet i gruppen som er vurdert i beslutningen. Økt alvorlighet må forstås som vesentlig høyere absolutt prognosetap enn for gjennomsnittet i gruppen og kan dreie seg om vesentlig lavere alder enn gjennomsnittet i gruppen, egenskaper ved sykdommen som gir et mer alvorlig forløp (og et høyere forventet prognosetap) eller en kombinasjon av disse faktorene.»
(sitater hentet fra veilederen til ordningen)
Sykehusinnkjøp har ballen
For Optune-pasienter kan det derfor se ut til at det er Sykehusinnkjøp og Novocure som leverandør som må finne hverandre i forhandlingene og et prisnivå som ligger innenfor helseforetakenes grense for betalingsvilje. Denne er som kjent hemmelig og skal ikke snakkes høyt om, men i gjennomsnitt ser det ut til at 40 prosent rabatt er det som er gjeldende for legemidler. Når det gjelder ikke-medikamentelle behandlingsmetoder, så er det vel ikke så mye å hente erfaringer om betalingsvilje fra. Vi vet heller ikke stort om det arbeidet som foregår i Nye metoder for å forbedre prosessen med bedre vurdering av medisinsk utstyr. Det siste møtet i referansegruppene for Nye metoder var i februar i år, hvor det også viser seg at undertegnede som er vara for representanten fra FFO som ikke møtte, ikke ble innkalt til møtet som ble avholdt via Teams. Vi er derfor ganske så i det blå når det gjelder både prosessforbedring for medisinsk utstyr og for unntaksordningen ved «nei» i Beslutningsforum for metoden på gruppenivå.
Pasienter må kreve individuell tilgang på behandling
Sjeldenstrategien må være førende for likeverdigheten av behandlingstilbud. Det at det finnes en ordning for legemidler som utelukker Optune som behandlingsmetode strider med prinsippet om likeverdighet i tilgang på behandling, når det ikke finnes andre legemidler tilgjengelig. Det er også verdt å prøve slike saker med henvisning til lov om likestilling og diskriminering, samt grunnlovens klare hjemmel for denne loven i § 98: «Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.» Det er ikke lett å se at det skal være saklig grunn til forskjellsbehandling mellom legemidler og ikke-medikamentelle behandlingsmetoder. Min klare anbefaling til alle pasienter som har glioblastom og vil prøve Optune som behandlingsform for å hindre tilbakefall, er at dere snakker med behandlende lege og ber om at dere skal få prøvd deres sak, individuelt, slik som Katrine Rakeng med Trodelvy under Tilgangsordningen. Det vil ikke være akseptabelt at deres søknader om behandling for sjelden diagnose legges bort på grunn av at det ikke er legemiddel det dreier seg om. Hjernekreftpasienter kan ikke akseptere å bli nedprioritert på denne måten. Helseforetakene har ansvaret for å tilby likeverdige tjenester til alle med sjeldne diagnoser, ikke bare de som man en gang i tiden regnet som sjeldne.