Helhetlig beslutningsgrunnlag

Regjeringen varsler at «utvalget skal utarbeide et beslutningsgrunnlag og foreslå tiltak som understøtter de helsepolitiske målene, blant annet likeverdige tjenester over hele landet, sammenhengende og helhetlige pasientforløp og effektiv oppgavefordeling og ressursbruk mellom de ulike delene av tjenestene. Det legges til grunn at kommunene skal ha ansvar for omsorgstjenester og at staten skal ha ansvar for sykehus og spesialisthelsetjenester.» Det er vanskelig å se klart inn i krystallkulen og forskuttere utvalgets rapport (NOU) som skal leveres innen 1. november 2026, men ut fra oppdraget synes det som at fastlegenes tilknytning til kommunene kanskje skal sees nøyere på, og at vi kan få et forslag om et system hvor all medisinsk behandling skal skje under statlig ansvar mens omsorgstjenestene skal være kommunale.

Mer kjøp av private tjenester?

De aller fleste fastlegene er i dag selvstendige næringsdrivende som inngår avtaler med en kommune. Noen er også ansatt i en kommune, men det er pr. i dag ikke mange.

Det er altså et stort antall private legeforetak som har fått driftsavtaler med et omfang som tilsvarer sin egen pasientliste og et ansvar for å dekke opp for andre leger ved samme fellespraksis, ved deres fravær. Vi betaler en egenandel og Helfo dekker det statlige tilskuddet per time, i tillegg til det som er faste tilskudd til fastlegen. Det er slik de fleste av oss kjenner fastlegevirksomheten. Avtalespesialister med driftsavtale tilbyr spesialistundersøkelser mot egenandel og tilskudd fra Helfo, det samme gjør også spesialiserte rehabiliteringstjenester. I oppdraget er det nevnt at utvalget skal vurdere hvordan «samarbeid med private aktører kan organiseres på en hensiktsmessig måte, for å sikre at vi fremdeles skal ha felles og likeverdige skattefinansierte helse-og omsorgstjenester i Norge.»

Det offentlige skal ha styringen

Det er klart at det ikke er hensiktsmessig å ha lange ventelister i det offentlige, mens det står ledig kapasitet i det private. Samtidig er det nok sterke ideologiske føringer på hva det skal være lov til å tjene penger på, og det er ikke slik at det offentlige ønsker å bytte pasienter med tilhørende tilskudd inn i armene på private tilbydere, i stor grad. Det skal også være fortsatt politisk og demokratisk kontroll over helsetjenestene. Reformen vil neppe rokke ved helseforetakenes stilling i spesialisthelsetjenesten, ingen helseminister ønsker å sitte med et stort direkte ansvar. Det som er ekstra interessant er å se hvordan sammenhengende og helhetlige pasientforløp skal fungere i et land som har fire helseregioner og 357 kommuner, som alle kan velge forskjellige datasystemer. Vil Helseplattformen overleve utvalgets vurderinger eller vil vi få ett og samme system over hele landet? Når det offentlige skal ha styringen, bør det også bety at antall plattformer skal være færrest mulig og at pasientene skal finne alle sine helseopplysninger via helsenorge.no.

Utviklingen krever reform

Helseministeren uttrykker at det er utviklingen som krever at helse- og omsorgstjenestene må reformeres. Det er vanskelig å være uenig i dette. Eldrebølgen, flere demente, flere med kreft og alt av dystre spådommer peker i en retning. Det som kanskje ikke er like mye omtalt, er at brukerstyrte personlige assistenter (BPA) gir store gevinster innenfor omsorgstjenestene. BPA er også et fenomenalt likestillingsverktøy som gir brukeren god livskvalitet, reduserer trykket på pårørendeomsorgen og sikrer at brukeren kan delta i samfunnslivet på best mulig måte. Det å stue bort mennesker i institusjoner fordi at det er billigst er ingen god reform, uansett hvilket parti som har helseministeren på sin statsrådsliste. Sterkere statlig styring av omsorgstjenester i form av BPA og sykehjem vil i praksis ta fra kommunene sitt ansvar. Regjeringen og KS har inngått samarbeidsavtale som skal dekke en rekke utprøvinger med helsefelleskap og annet i fokus. Målet er å etablere ti til tolv forskjellige utprøvinger som skal gi oss innovative og sammenhengende helsetjenester. Tett oppunder julen 2026 får vi forhåpentligvis både nytenkende og modige, men godt gjennomtenkte forslag til en forbedret helse- og omsorgstjeneste.