Hva er FN CRPD?

FN-konvensjonen 13. desember 2006 om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) gir et sett med minimumsregler for rettigheter. Norge tiltrådte denne konvensjonen i 2013, og har således vært bundet av denne. Det er i konvensjonen en rekke bestemmelser som skal hindre at funksjonshemming gir fattigdom og at fattigdom gir funksjonshemming. Vi har i Norge en egen del av grunnloven som omhandler menneskerettigheter og vi har bestemmelser i diskriminerings- og tilgjengelighetslovgivningen som skal sikre rettigheter. Konvensjonens hovedformål er å sikre personer med nedsatt funksjonsevne like muligheter til å realisere sine menneskerettigheter, samt å bygge ned hindre som vanskeliggjør dette. Konvensjonen skal bidra til å motvirke diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Norsk lovgivning og praktisering av denne skal i utgangspunktet være fullt ut innenfor konvensjonens regler.

Regjeringens arbeid med konvensjonen

Kultur- og likestillingsdepartementet nedsatte 2. desember 2022 et juridisk ekspertutvalg som skulle utrede inkorporering av CRPD i norsk lov. Utvalget fikk følgende sammensetning:

• Høyesterettsdommer Hilde Indreberg (leder)

• Professor i rettsvitenskap Kjetil Mujezinović Larsen

• Tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs

Utvalgets mandat var å utrede inkorporering av CRPD i norsk lov og gi en anbefaling om hvordan konvensjonen bør inkorporeres. Utvalget skulle beskrive de rettslige konsekvensene av inkorporering sammenlignet med andre gjennomføringsmåter og særskilt vurdere inkorporering i menneskerettsloven. Som et alternativ skulle utvalget vurdere inkorporering i likestillings- og diskrimineringsloven. Utvalget skulle gi en analyse av konsekvensene av de ulike alternativene og redegjøre for forskjellene. Det fremgikk også av mandatet at det ville være naturlig med en fornyet vurdering av om norsk rett er i overensstemmelse med konvensjonens krav, og om det foreligger mulig eller faktisk motstrid mellom norsk rett og CRPD. Utvalget skulle også vurdere behovet for eventuelle lovendringer for å sikre oppfyllelsen av CRPD.

Utvalget leverte sin utredning 15. januar 2024. Utvalgets innstilling er ikke enstemmig. Utvalgets flertall (Indreberg og Larsen) anbefaler at CRPD inkorporeres i menneskerettsloven og antar at de rettslige konsekvensene av å inkorporere konvensjonen vil bli begrensede. Flertallet fremhever at konvensjonen ikke har som mål å gi funksjonshemmede nye menneskerettigheter. Utvalgsflertallet fremhever at CRPD avklarer innholdet i eksisterende rettigheter og viser hva statene må gjøre for at menneskerettighetene skal bli virkeliggjort for funksjonshemmede på lik linje med andre. Flertallets hovedargument for å inkorporere konvensjonen i menneskerettsloven er signalverdien om konvensjonens politiske og rettslige status, og at det vil bidra til likebehandling av FNs kjernekonvensjoner i norsk rett.

Utvalgets mindretall (Fagernæs) er uenig med utvalgsflertallet i at inkorporering av CRPD kun vil få begrensede rettslige konsekvenser. Mindretallet viser til at mange av konvensjonsbestemmelsene, i større grad enn andre inkorporerte konvensjoner, pålegger langtrekkende handlingsplikter, og at CRPD-komiteen strekker ordlyden i konvensjonen svært langt. Dette vil ifølge mindretallet kunne ha stor betydning for kommunenes økonomi og mulighetene for prioritering mellom viktige formål. Mindretallet mener at konvensjonen ikke bør inkorporeres, subsidiært at konvensjonen inkorporeres i likestillings- og diskrimineringsloven.

Hvorfor er det viktig å lovfeste denne i menneskerettsloven?

Hovedgrunnen til at vi har vært opptatt av å lovfeste konvensjonen i menneskerettsloven er at denne har såkalt forrang fremfor andre lover. Det betyr at det som er inntatt i menneskerettsloven gjelder når en annen lov har bestemmelser som kan begrense rettigheter. Som det fremgår av utvalgets utredning, er det i praksis ikke stort av nye rettigheter som vil komme som en følge av lovfesting i menneskerettsloven. Konvensjonene som gjelder kvinner og barn er allerede tatt inn i denne loven, og da hører også denne konvensjonen hjemme der. Dette ble støttet av den tyngste juridiske kompetansen i utvalget.

Hva betyr lovfesting i praksis?

I praksis er det ingen nye selvstendige rettigheter som kommer som en følge av en lovfesting, men det vil etter vårt syn være viktige forhold når det gjelder hvordan kommunene som står for utdanning og helse- og omsorgstjenester organiserer sine rettigheter. Det er kanskje en litt drøy påstand, men det er grunn til å tro at ikke så mange lokalpolitikere eller ansatte i kommunene er godt kjent med konvensjonen og dens innhold. Statsforvalterne påpeker jevnlig brudd på funksjonshemmedes rettigheter i enkeltsaker, og vi har sett i media at enkelte mennesker blir nærmest gjort om til en byrdefull pakke som settes ut på anbud og sendes langt bort fra sitt hjemsted.

For mennesker med skader etter hjernesvulster, så vil en lovfesting bidra til at deres rettigheter vil komme foran f.eks. kommunale økonomiske begrensninger. Dette kan være viktig for f.eks. utdanning eller tildeling av omsorgsplasser. Det er alltid vanskelig å bedømme hva som er et minste forsvarlige nivå av tjenester, men det vil med en lovfesting være grunn til å tro at det vil være enklere å få avgjort saker til den enkeltes fordel når det er hjemlet i menneskerettsloven.

Hva er videre saksgang?

Nå som lovsaken har passert statsråd vil Stortinget ta denne opp til behandling i kommende sesjon. Siden det er stortingsvalg i år, er det litt forsinkelser på alt i forhold til et vanlig år. Saken vil bli tildelt en komité for behandling der, og vi regner med at det blir invitert til høring i komitéen. Det kan ikke ventes at det kommer noe nytt frem i høringen, siden det allerede har vært en høringsrunde i regjeringens forarbeider. Komitéen vil så levere sin innstilling, forhåpentligvis en samlet komite hvor alle partiene stiller seg bak. De aller fleste partiene har nå i valgkampen bekreftet at de er for. Etter dette blir saken tatt opp til votering to ganger i Stortinget. Etter dette skal lovendringen sanksjoneres i statsråd, hvor dato for ikrafttredelse blir bestemt. Antageligvis vil dette skje en gang i løpet av 2026, avhengig av hvor raskt saken blir behandlet i Stortinget. Vi har store forhåpninger om at denne saken nå finner sin løsning, 19 år etter konvensjonens tilblivelse og 12 år etter at den ble tiltrådt av Norge.