Strategi

Sjeldenstrategien på plass

Rolf J. Ledal

Tirsdag 10. august ble endelig den nye strategien for sjeldne diagnoser lansert. Etter flere års venting, og ikke minst en viktig endring i definisjonen av en sjelden diagnose, har vi fått en lenge etterlengtet og omfattende strategi for sjeldne diagnoser.

Med denne definisjonen er nå Norge på linje med det som er  vanlig i Europa når det gjelder definisjonen. Dette innebærer at flere diagnoser, også hjernesvulstdiagnoser, er omfattet av sjeldenstrategien. Strategien er den første strategien for sjeldne diagnoser i Norge, og med dette er det et lønnlig håp om at behandling og oppfølging vil bedres for de sjeldne diagnosene.

Mål og tiltak

Det er fem overordnede mål i strategien:

  • Likeverdig og raskere tilgang til utredning og diagnostisering av god kvalitet

  • Likeverdig tilgang til behandling og oppfølging av god kvalitet

  • Gode pasientforløp, bedre samhandling og koordinering

  • Mestring av hverdagen med en sjelden sykdom eller tilstand

  • Kunnskap og kompetanse – samarbeid, forskning og registre

Det er også ti tiltak i sjeldenstrategien, som er listet opp nederst på siden. Disse er nok de viktigste for fagmiljøene og oss som pasienter. Disse ti tiltakene er i form av oppdrag, og disse må nå komme fort ut til direktoratene og helseforetakene slik at de raskt kommer til nytte. Spesielt tiltak nr. 3 som handler om rolle- og oppgavefordeling er viktig å få tatt fatt i med det samme. Som pasient- og brukerorganisasjon trenger vi tydelige avklaringer og kontaktpunkter til våre «motparter».

«De regionale helseforetakene gis i oppdrag, i samarbeid med brukerorganisasjonene og andre relevante aktører, å utrede hvordan likeverdig og rask tilgang til høyspesialisert utredning, diagnostikk og behandling best kan ivaretas i spesialisthelsetjenesten gjennom nasjonale og evt. regionale tilbud.»

Utvikling av tjenestene

I forklaringen av tiltaket heter det at

«det legges til grunn at de nasjonale kompetansetjenestene for sjeldne diagnoser avvikles som nasjonale kompetansetjenester, men at aktiviteten og fagmiljøene videreføres og videreutvikles.»

For hjernesvulstdiagnoser har vi i dag ikke noe eget kompetansesenter, og det vi nå trenger er at den bebudede utviklingen av tjenestene også sørger for at det bevilges midler til et Norsk Hjernekreftsenter slik at dette blir vårt kompetansesenter. De regionale helseforetakene må her komme på banen og omdisponere midler til en slik fellesfunksjon. Det finnes flere tusen sjeldne diagnoser, noen av dem med bare en håndfull pasienter, men totalt er det anslått at det er rundt en kvart million i Norge som har en sjelden diagnose. Det å få på plass et slikt kompetansesenter sammen med nye kodeverk og registre er av største viktighet for oss som pasienter. De såkalt ORPHA-kodene for sjeldne diagnoser må tas i bruk over hele helsetjenesten, sammen med den nye versjonen av WHOs kodeverk ICD-11 som er mer beskrivende. I tillegg til kompetansesentre må det også komme på plass en samlet overordnet nasjonal tjeneste som kan sørge for at sjeldenfeltet blir godt ivaretatt i alle helseforetak.

Det haster

Hjernesvulstforeningen har vært tydelige underveis i arbeidet med sjeldenstrategien at det har hastet med å få denne på plass, og at sjeldenstrategien ikke kan være en fortsettelse av en holdning til sjeldenfeltet at det kun er de medfødte og ultrasjeldne diagnosene som skal omfattes. For eksempel anaplastiske astrocytomer er en sjelden diagnose, og den må i likhet med andre sjeldne diagnoser få økt oppmerksomhet og tilgang til nye og bedre behandlingsmetoder. Man blir like syk av en sjelden diagnose som av en mer ordinær diagnose. Den som ikke skjønner det, kan heller ikke være en del av helsetjenesten. Oslo universitetssykehus (OUS) har allerede etablert et sjeldenregister for en del diagnoser, og dette skal forhåpentligvis nå raskt utvides til å bli et nasjonalt register. For mange sjeldne diagnoser som har sine kompetansesentre under OUS har det allerede en slik funksjon. Den største utfordringen er nok dessverre at den nye strategien ikke bringer med seg mer penger inn i arbeidet med de sjeldne diagnosene. Det blir opp til de regionale helseforetakene å omdisponere midler til dette viktige arbeidet. Det er ikke sannsynlig at det kommer en sjeldenmilliard eller noen millioner ekstra over statsbudsjettet. Her oppfordres Stortinget til å komme med positive overraskelser i de kommende budsjettforhandlingene. Minimum i form av øremerking av midler innenfor den rammen som helseforetakene tildeles for sin drift.

Tiltak 

  1. De regionale helseforetakene skal sørge for at infrastruktur for genetiske undersøkelser omfatter sjeldne diagnoser.

  2. Helsedirektoratet skal, i samarbeid med de regionale helseforetakene, sørge for at vi har et dynamisk system for inkludering av nye sykdommer i nyfødtscreeningen.

  3. De regionale helseforetakene gis i oppdrag, i samarbeid med brukerorganisasjonene og andre relevante aktører, å utrede hvordan likeverdig og rask tilgang til høyspesialisert utredning, diagnostikk og behandling best kan ivaretas i spesialisthelsetjenesten gjennom nasjonale og eventuelt regionale tilbud.

  4. De regionale helseforetakene skal legge til rette for økt norsk deltakelse i alle de europeiske referansenettverkene (ERN) som er etablert, og å etablere formaliserte norske fagnettverk på fagområder der Norge er representert.

  5. Helsedirektoratet gis i oppdrag å etablere et nasjonalt forum for deltagere i og rundt arbeidet med European Reference Network, inkludert deltakelse fra brukerorganisasjonene.

  6. Direktoratet for e-helse gis i oppdrag, i samarbeid med Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene, å utrede om dagens kodeverk og pågående initiativ dekker behovet for sjeldne diagnoser, herunder ICD-11 og ORPHA-koder.

  7. De regionale helseforetakene gis i oppdrag å utrede og eventuelt etablere et nasjonalt register for sjeldne diagnoser med utgangspunkt i Sjeldenregisteret som er etablert ved Oslo universitetssykehus HF.

  8. Helsedirektoratet gis i oppdrag, i samarbeid med brukerorganisasjonene, KS og de regionale helseforetakene, å utrede hvordan brukernes behov for mestring i et livsløpsperspektiv bedre kan ivaretas for pasienter med sjeldne diagnoser og lidelser.

  9. Helsedirektoratet gis i oppdrag, i samarbeid med relevante aktører og fagmiljøer, å vurdere og prioritere Norges deltakelse i ulike internasjonale fora og foreslå hensiktsmessig forankring og deltakelse fra brukere, fagmiljøer og helsemyndigheter.

  10. Helsesektoren og utdanningssektoren / spesialisthelsetjenesten og Statped gis i oppdrag å vurdere hvordan samarbeidet kan forbedres med sikte på å få et mer koordinert tjenestetilbud.