Søvn

Fatigue og søvnproblemer

Fatigue er noe som de som rammes av en hjerneskade ofte opplever. Alt krever voldsomt med energi, og kanskje er man helt utladet etter bare noen timer.

 Rolf J. Ledal

Som batteriet på telefonen din, kan også du få nedsatt kapasitet og ha problemer med å motta lading. En dårlig natts søvn eller fatigue medfører at dagen starter med halvfullt batteri, og neppe nok til å fungere ut dagen. Hovedillustrasjonsfoto: Colourbox.

I tillegg til denne utmattelsen som fatigue medfører, er det også noen som sliter med søvnforstyrrelser. Noen lider av mangel på søvn, mens andre ikke får nok. Felles for begge gruppene er fatigue som legger ekstra sten til byrden.

Utmattelse er mer enn de fleste aner

Mental utmattelse skiller seg fra fysisk utmattelse. Det å være sliten etter en lang tur på fjellet, en tur på treningssenteret eller rundvasken til jul er ikke uvanlig og noe de fleste av oss har stiftet bekjentskap med. Den mentale utmattelsen skyldes f.eks. tankeprosesser, innlæring av nye ferdigheter eller kunnskap i skolesituasjon, for mye TV-titting eller ganske enkelt å forholde seg til andre mennesker og fortolke deres opptreden i ditt nærvær.

En frisk person kan også bli utmattet av de samme årsakene, hvis det foregår over lang nok tid. Alle kan få litt kort lunte når energireservene nærmer seg bunnen. For en med hjerneskade er det ofte flere ganger verre. Mentalenergien er allerede oppbrukt etter kort tid. Flere deler av hjernen er kanskje i bruk pga skader, områder med skadde hjerneceller må kobles forbi for å gjøre jobben i de øvre gemakker.

Mental utmattelse er således en av de verste konsekvensene av en hjerneskade, siden den påvirker alt en person er og gjør, mentalt og fysisk. Endring i personlighet og humør henger også sammen med hvor mye energi man har. Kort tid etter at hjerneskaden har oppstått, enten gjennom sykdom eller behandling som ofte er tilfelle for hjernesvulstpasienter, finner man ut at man ikke orker like mye som før. Spesielt det som krever oppmerksomhet eller fysiske anstrengelser er ikke som før. Samtaler med andre, holde oppmerksomheten oppe gjennom en tur på kino eller mens man leser i en bok, kan være så krevende at det ikke er mulig å gjennomføre.

Slike utfordringer med å mestre dagligdagse situasjoner kan oppleves som deprimerende, og lysten til å presse seg selv for å fullføre med «æren i behold» er ofte sterk. Dette er sjelden rett medisin. Når man lider av fatigue er det ikke bare å ta seg sammen. Overbelastning av kroppens grenser er en årsak til økt fatigue eller langvarighet. Det å bygge opp energi krever tid, og pauser er viktige. Når man kjenner seg sliten og trøtt, så er det kroppens enkle signal om at nå må man hvile.

Hvorfor får vi fatigue

Men hva er det egentlig som gjør at man blir så sliten etter en hjerneskade? Forskning har vist at skadde hjerner arbeider hardere og buker flere hjerneceller. For å bearbeide informasjon er flere hjerneceller involvert, og hjernen forsøker å opprette forbindelser mellom flere celler. Det at hjernen involverer flere områder og hjerneceller er mulig å påvise ved bruk av bildediagnostikk. Områder som normalt ikke er involvert i en frisk hjerne kan sees som svært aktiv i en skadd hjerne. Dette krever mange ekstra koblinger og energi.

Resultatet av dette er en langsommere hjernefunksjon, og hjernen krever mer energi. Hvert eneste signal som går mellom hjernecellene krever energi for å bli laget og sendt. Dette suger energien ut av kropp og sinn, og gir en utmattelsesfølelse selv uten å ha beveget seg mer enn noen få meter.

Hvordan mestre fatigue?

Hva skal man så gjøre for å mestere fatigue? Det første man må gjøre er å erkjenne at man lider av fatigue og ikke lenger innehar den samme utholdenheten, mentalt eller fysisk, som før. Se for deg mobiltelefonen din, med batteriindikatoren oppe i hjørnet. Når den er ferdig ladet, så strutter den av energi 100 prosent oppladet. Med fatigue, så er man som en gammel mobiltelefon med et delvis defekt batteri. Man tar ikke lading like lett som når batteriet var nytt.

Selv etter å ha lagt til lading i sengen gjennom hele natten, så er kroppens indre batteri kanskje ikke mer oppladet enn 60 prosent. Når du i tillegg er som en gammel bilmotor som bruker ekstra mye på milen, så er det ikke lurt å sprette ut av sengen for å løpe en mil og kaste deg over kryssordet fra Dagbladets helgemagasin før frokost. Energien må porsjoneres ut skal den holde gjennom dagen. Kanskje gjør den ikke det, og batterisymbolet ditt blinker faretruende rødt allerede ved tidlig ettermiddag. Konsentrasjonsevnen faller og man begynner å gjøre feil, humøret synker og kroppen forandrer farge. Røde kinn blir grå og gustne, og kanskje blir man «hyper» og mer snakkesalig enn vanlig. Hodepine har man kanskje kjent i lengre tid allerede, det samme med svimmelhet og stramme muskler i nakke og skuldre.

Det eneste som nytter da, er å hvile. Batteriet må lades på nytt. Om ikke helt fullt så i hvert fall nok til at resten av dagen kan gjennomføres uten å gi deg dårlig samvittighet eller få deg til å føle deg mindre verdt som menneske. Mørke tanker står alltid på lur, og de slår som oftest til når man er trøtt, sliten eller redd. Spør gjerne folk som står deg nær eller kjenner deg godt om å si ifra når de ser tegn til at du har tappet batteriet langt ned. Ikke vær redd for å si ifra at de må ta hensyn til deg, spesielt når tegnene på et utladet batteri begynner å vise seg.

Søvnvansker

Mangel på søvn har påvirkning på vår kognitive kapasitet, humør, energi og matlyst. Gjennomsnittspersonen trenger åtte timer søvn hver natt, ellers så begynner konsentrasjonsvansker, mangel på energi og mange andre problemer å melde seg. Ved hjerneskade mangdobles effekten av mangel på søvn, og mangel på søvn er svært utbredt hos mange med hjerneskade. Selv med forholdsvis små og milde skader på hjernen, er det påvist at ca halvparten sliter med å få sove på natten. Dette kan være vanskelig å påvise, siden mange av dem også lider av fatigue. Resultatet av søvnmangelen og fatigue er ofte at de kjenner seg konstant trøtte gjennom dagen.

Årsaken til søvnmangelen kan være sammensatt. Ikke bare kan det være vanskelig å få sove når man legger seg, mange opplever også at de ofte våkner flere ganger gjennom natten. Man har rett og slett lett for å våkne av lyder og andre forstyrrelser, og den dype søvnen glimrer med sitt fravær. Smerter og angst/depresjon kan også medføre at man fort våkner igjen og blir liggende gjennom natten uten å få sove. Depresjoner er ikke sjeldne hos mennesker med hjerneskader. Evnen til å tåle stress betyr mye for søvnkvaliteten. Negative tanker som suser gjennom hodet rett før leggetid vil som oftest medføre at man ikke får sove. Når man endelig får sove, så er natten kort.

Tips for god søvnkvalitet

  • Ha et fast søvnmønster med tilnærmet fast leggetid. Det å legge seg sent og stå opp langt ut på formiddagen i helgene gjør ofte mer skade enn nytte.

  • Ro ned med pusteøvelser. Pust inn med magen, og gjennom nesen i tre sekunder, og så puster du ut på samme måte i tre sekunder. Ta en pause på tre sekunder før du gjentar øvelsen. Forsøk å gjøre dette i 10 minutter. Klarer du ikke det, så husk at fem minutter er bedre enn ingen ting.

  • Får du fortsatt ikke til å sove? Stå opp og gjør noe avslappende. Legg noen biter av et puslespill eller noe annet som du liker å holde på med. Unngå nettbrett og andre lyskilder. Ikke gå og legg deg igjen før du kjenner at du begynner å bli trøtt.

  • Regelmessig trening, fortrinnsvis tidlig på dagen, er også bra for søvnkvaliteten og en god døgnrytme. Unngå å trene på kvelden, dette frigjør stimulerende stoffer som gjør det vanskeligere å få sove.

  • Bruk soverommet til soving, og ikke som hjemmekino eller senter for underholdning.

  • Unngå alkohol rett før leggetid. Alkohol er vanndrivende og bidrar gjerne til snorking. Snorking medfører mindre opptak av oksygen, og det gjør også en evt bakrus verre.

  • Unngå koffein på kvelden. Hold deg unna, kaffe, sjokolade, coladrikker og te som ikke er basert på urter.

  • Unngå store måltider på kvelden. Det samme med fet og krydret mat. Enkelte typer mat og drikke inneholder også tyramin som kvikker deg opp, slik som bacon, ost, skinke og rødvin. Spis heller mat som inneholder tryptofan, f eks litt brød og et glass melk, eller en yoghurt.

  • Innfør fast leggetid, og stå opp til samme tid hver morgen. Er du trøtt på ettermiddagen, ta deg heller et kvarter på øyet. Unngå å sove lenger enn 20 minutter, da faller du lettere i dypsøvn og føler deg mindre uthvilt når du våkner.

  • Hvis søvnproblemene vedvarer, ta det opp med legen!