Sommerprat med helsepolitiker, Truls Vasvik
Når vi i Hjernesvulstforeningen møter politikere, er det vanligvis med et interessepolitisk fokus og et ønske om å påvirke beslutninger.

Truls på kontoret sitt på Stortinget.
Denne gangen ønsker vi i tillegg å høre litt om hva som er bak den politiske masken. På en av de varmeste sommerdagene i juni møtes vi på Stortinget.
Mennesket bak politikeren
Truls er 48 år, er fra og bor i Helgeroa i Larvik. Han er oppvokst i en jernbanefamilie, og er far til to. Han beskriver seg selv som en enkel og jordnær person og håper folk opplever ham som lyttende, tilstedeværende og oppriktig. Før han ble politiker, jobbet han i lokalbutikken i hele åtte år, en erfaring han ofte vender tilbake til som grunnleggende for hvordan han møter mennesker. Senere fulgte en karriere innen økonomi ved Kysthospitalet, Prognosesenteret og Handelsbanken. Oppveksten med en mor som var politiker, har preget ham, men han understreker at det er summen av møter med mennesker som har formet ham mest.
«Jeg håper de oppfatter at jeg tar folk på alvor og lytter», understreker Truls.
Oppvekst, identitet og verdier
Barndommen i Larvik ga ham et sterkt forhold til fellesskap, arbeid og ansvar. Han beskriver familien som trygg og arbeidsom, og politikken som noe som alltid var til stede, men ikke påtrengende. Verdiene han vokste opp med – som respekt, nysgjerrighet og å ta folk på alvor – har han tatt med seg inn i politikken.
Ungdomstiden var preget av idrett, venner og et miljø der man sto opp for hverandre. Truls forteller at det ikke var ett enkelt øyeblikk som satte retningen, men en gradvis erkjennelse av at han ønsket å bidra til fellesskapet.
Det er jo folk det er snakk om
Kan du si noe om hva som berører deg mest og setter spor hos deg?
Han reflekterer rundt hvordan politikere ofte må forholde seg til tall, grafer og systemer, men at virkeligheten består av mennesker som kjemper for sine nærmeste. Som stortingspolitiker møter Truls mennesker i alle livssituasjoner – fra de som kjemper for best mulig helsehjelp, til de som står midt i kriser. Slike møter med folk beskriver han som et privilegium, men også som en påminnelse om hvor viktig det er å bevare empati i en hektisk politisk hverdag.
Et møte som har gjort sterkt inntrykk, er en kompis som fikk en sønn med hjernekreft. Det har gitt ham et tydeligere blikk for pårørendes desperasjon og dilemmaet mellom system og enkeltsaker.
«Som politikere blir vi ofte opphengt i tall og grafer, men det er jo folk det er snakk om», sier Truls.
Han reflekterer rundt hvordan mennesker som utfordrer systemet, ofte gjør det av kjærlighet og desperasjon, ikke for å skape problemer. Samtidig må systemet være robust nok til å ivareta helheten. Dette spennet mellom individ og system er noe han stadig vender tilbake til.
Drivkraften
Det å være heltidspolitiker er nærmest en 24/7-jobb, eller kanskje mer en livsstil, og en kan jo lure på hva det er som gjør at noen går inn i dette. Ja, hva er motivasjonen din, Truls?
Truls beskriver helsepolitikken som et felt som favner «fra vugge til grav». Han brenner for å skape et system som både ivaretar helheten og ser enkeltmennesket. Han er tydelig på at prioriteringer er vanskelige og nødvendige.
Det er ressursknapphet, selv i et rikt land.
At prioriteringer alltid har en kostnad for noen.
At forebygging får for lite midler (kun tre prosent).
At politikere må lytte til både sterke og svake stemmer.
At fagfolk prioriterer innen sine fagfelt, men politikerne setter rammene.
Han beskriver det som krevende å forklare prioriteringer hjemme ved middagsbordet, når barna spør hvorfor det ikke gjøres mer for fred i Gaza – eller for helsefeltet. Det illustrerer hvor kompleks politikken er, og hvor vanskelig det kan være å formidle helheten.
Hverdagsliv og balanse
Hva med deg selv? Hvordan får du dagene til å gå i hop, og hvordan tar du vare på deg selv?
En god dag starter gjerne med en løpetur og en kaffekopp i det stille. Uken preges av pendling mellom Larvik og Oslo, og han får energi av møter med folk – både de som er enige og uenige.
Han har ingen faste ritualer, men har begynt å stille vekkerklokka litt tidligere for å få tid til en stille stund alene med kaffekoppen og egne refleksjoner. Nå som han nærmer seg 50, kjenner han mer på behovet for å stoppe opp og tenke over hvem han er og hva han gjør.
Han forteller også om idrettsmiljøet han har vært en del av som far, og hvordan det har gitt ham innsikt i forskjeller i folks livssituasjoner. Foreldre som kjemper for å gi barna muligheter de egentlig ikke har råd til, gjør sterkt inntrykk.
«Veldig mye av det som skjer i livet vårt, er nesten flaks eller uflaks.»
Han leder også et parlamentarisk nettverk for selvmordsforebygging, og peker på at rundt 700 mennesker tar livet sitt hvert år, mot ca. 100 som dør i trafikken. Perspektivene er viktige, sier han.

I stortingssalen har alle representanter sine egne plasser. Her har Truls inntatt sin plass.
Mennesket i møtet med politikken
Truls beskriver hvordan sterke historier følger ham hjem, og hvordan han jobber for å bevare empati i en hverdag som ofte er preget av høyt tempo og tunge beslutninger. Han understreker at helsepolitikken består av enkeltsaker satt i system – og at politikere må klare å se begge nivåene samtidig.
Blikk fremover og tanker om helsevesenet
Hva som skjer fremover, er et viktig spørsmål for Hjernesvulstforeningens medlemmer og målgruppe. Kan du si litt om hva du tenker?
Truls trekker frem tre viktige satsinger:
Helsepersonellplanen mot 2040
Helsereformutvalget
Styrking av fagmiljøer for å sikre kvalitet og forskning
Han er opptatt av at flere skal få hjelp når de trenger det, og at systemene må fungere bedre sammen.
Vi må sette stolene nærmere hverandre.
Han mener også at samfunnet må kunne snakke mer åpent om verdige livsavslutninger for de eldste, uten at det blandes med aktiv dødshjelp, som han understreker han er imot.
På spørsmål om hva han tenker om Hjernesvulstforeningens arbeid med problemstillinger og det vi ønsker å endre, svarer han slik:
Truls roser Hjernesvulstforeningen for etterrettelighet, faglig tyngde og evnen til å formidle menneskelige historier på en måte som gir politikerne innsikt og forståelse.
Han peker på viktige utfordringer og problemstillinger som han mener er viktige å jobbe ekstra med, blant annet at færre medisinstudenter velger en forskningsutdaning.
Det kan virke som om klinisk forskning taper attraktivitet blant studenter, og det er bekymringsfullt.
Behovet for sterkere fagmiljøer og tydelig politisk tilrettelegging er momenter han trekker frem som viktige.
Truls er enig med budskapet fra Hjernesvulstforeningen og andre om at forskning gir et viktig håp for de som berøres av hjernesvulstdiagnoser.
Han mener videre at organisasjoner som Hjernesvulstforeningen spiller en avgjørende rolle i å løfte frem behovene til pasienter og pårørende.
Hva håper du leserne sitter igjen med etter denne praten?
Truls ønsker at folk skal oppleve ham som en politiker som lytter, som tar inn over seg historier og som ser mer enn tall og grafer. Han mener alle politikere ønsker det beste for Helse-Norge, selv om de kan være uenige om veien dit.
Ingenting trumfer demokratiet.
Vi i Hjernesvulstforeningen er takknemlige for at stortingspolitikere som Truls stiller opp og møter oss for å snakke om det vi kjemper for!
Takk for sommerpraten 😊.

«All makt i denne sal».