Litt av hvert

Litt av hvert

Denne utgaven av Hjerne Det! kunne visst ha vært viet i sin helhet til oppdateringer innen pågående forskning, da det er mye som skjer for tiden. For at det ikke skal bli for mye forskningsstoff, så presenteres det heller noen smakebiter fra forskjellige områder, og så finner dere mer om disse og andre forskningsprosjekt på hjernesvulst.no, under nyhetsbrevene fra IBTA, som vi er medlem av.

Lengden på overlevelse med Optune avhenger av daglig brukstid

En analyse av en fase 3-studie av Optune som vi tidligere har skrevet om, viser at for dem som har brukt dette etter å ha fått glioblastom for første gang, så er det en klar sammenheng mellom antall timer daglig bruk og forlenget levetid. Funnene som ble presentert under konferansen i San Francisco viser at de som brukte Optune mer enn 90 prosent av tiden hadde den lengste overlevelsestiden (24,9 md.), mot en gjennomsnittlig overlevelsestid på 21,7 md. for dem som brukte Optune de anbefalte 70–80 prosent av tiden. Det var også tydelig at selv lavere brukstid medførte positive resultater i form av forlenget tid før tilbakefall. De nydiagnostiserte som brukte Optune også etter tilbakefall, fikk også økt sin overlevelsestid i forhold til de som ikke brukte Optune, viser studien.

Blod-hjernebarrieren, verdens mest effektive mur?

Blod-hjernebarrieren er den som sørger for at ikke alle kroppens infeksjoner og sykdommer sprer seg til hjernen vår, og er således menneskets viktigste forsvarsverk. Dessverre er også den en nærmest uoverstigelig hindring for effektiv leveranse av de fleste medisiner, som skal frem til hjernen. På Hjernerådets forskningskonferanse i november ble det redegjort for funn innenfor basalforskningen som tyder på at kalsium kan spille en rolle for å få medisiner levert gjennom barrieren. Kalsiumopptaket vårt henger sammen med inntak av D-vitaminer, så skal man hjelpe til med å få effekt av behandling gjennom enkle virkemidler er tran og andre D-vitamintilskudd sammen med fet fisk å anbefale. Når julen står for døren er det kanskje en ekstra grunn til å ha noen silderetter på koldtbordet.

SNO 2017 i San Francisco, USA

Årets møte i Society for Neuro-Oncology and Education Day (SNO 2017), ble avholdt 16.–19. november i San Francisco. Dette er en av de største konferansene innenfor hjernesvulstforskningen, og samlet i år nærmere 2500 deltakere fra hele verden. En mengde tema ble omhandlet gjennom 88 foredrag, 128 rapporter, 90 elektroniske plakatpresentasjoner og 770 tradisjonelle plakatpresentasjoner. 50 land var representert og det er mulig å se mye av stoffet som ble presentert på nettet. Følg lenken fra hjernesvulst.no!

Kreftforeningens Open Call

Martha Chekenya ved Universitetet i Bergen har fått kr 8 968 217 fra Krafttak mot kreft til sitt forskningsprosjekt som retter seg mot å finne frem til en ny medikamentbehandling som kan gi lenger levetid til en pasientgruppe med særlig dårlig prognose. Prosjektet prøver ut en ny type medikamentbehandling i kombinasjon med cellegift i palliativ (lindrende) behandling av den mest ondartede typen hjernesvulst, glioblastom. Målet er reduksjon i behandlingstid og bivirkninger, og opprettholdelse av pasientens gode livskvalitet. En genforandring fører til dannelsen av et aktivt enzym som beskytter svulsten og gjør at aktuell cellegift ikke virker. Med behandling med medikamentet Bortezomib, sammen med cellegift, viser deg seg at svulsten kan krympes. Det kan få stor betydning for sykdomskontroll- og avlastning, og kan bidra til å opprettholde god livskvalitet i en pasientgruppe som også teller et vesentlig antall yngre pasienter.

IBTA World Summit 2017

Den skandinaviske delegasjonen sammen med Kathy Oliver, en av grunnleggerne av IBTA.

IBTA World Summit 2017, samlet i slutten av oktober pasientforeninger og medisinsk fagpersonell fra hele verden til en innholdsrik konferanse ved bredden av elven Thames, rett ved Tower Bridge i London. Temaene var mange og ikke minst fikk man oppleve sterke skildringer fra fattige land og de ekstra utfordringene dette gir for dem som rammes av hjernesvulster og deres behandlere.

Et viktig moment var et av gruppearbeidene som dreide seg om å få på plass et rettighetsdokument for hjernesvulstrammede, som skal være grunnleggende for diagnostisering, behandling og oppfølging av hjernesvulstrammede, uansett bosted. Det meste av dette er allerede på plass i Norge med pakkeforløp og behandlingslinjer, men også her hjemme vil det nok være noe å strekke seg etter når dette rettighetsdokumentet ferdigstilles.

Under konferansen ble det også tid til å pleie relasjonene til våre skandinaviske søsterorganisasjoner. De skandinaviske landene har svært mye til felles, og utgjør befolkningsmessig ikke mer enn en skikkelig storby i enkelte land. Behovet for samarbeid rundt klinisk forskning og behandlingsmetoder er stort, og her er det mye som kan gjøres på tvers av de skandinaviske landegrensene. I tiden fremover vil vi samarbeide mer og lære mer av hverandre, til det beste for medlemmer og andre.

Hjernerådets forskningskonferanse

Pasienter og behandlere må møtes i samme øyehøyde, her representert ved Hjernerådets leder Henrik Peersen og statssekretær Anne Grethe Erlandsen.

Hjernerådets forskningskonferanse 8. november hadde fokus på hvordan forskning kan benyttes i klinisk behandling. Det er jo dessverre slik at det meste går på dyr, men mennesker viser seg å være noe vanskeligere å behandle. Det gjenstår fortsatt mye forskning på vår kompliserte hjerne, og de forskerne som var på forskningskonferansen hadde mange spennende og interessante prosjekter å berette om. Fokuset ligger helt klart på de livene vi ikke redder med dagens behandlingsmetoder.

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen holdt også et innlegg på konferansen og snakket om pasientens helsetjeneste, hvor de beste løsningene ligger foran oss der hvor behandler og pasient møtes i samme øyehøyde. Også når det gjelder brukermedvirkning i forskning er dette viktig. Brukermedvirkning i forskning kan være en krevende oppgave, og ikke alle deler av et prosjekt er like velegnet for brukermedvirkning. Under konferansen ble det vist en glimrende oversikt som brøt ned gangen i prosjektet i sine enkelte faser og hovedoppgaver, hvor det brått ble klart hvordan vi kan få god brukermedvirkning også innenfor forskning.