Kreftforeningen

207 millioner til forskning

Kreftforeningen delte i november ut 207 millioner kroner til forskning. Forskning som i fremtiden skal redde flere liv fra kreft og gjøre et reddet liv både lengre og lettere å leve.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

– Det er fantastisk at vi kan gi et så stort beløp til de beste kreftforskningsmiljøene i Norge. Dette kan vi gjøre takket være våre store og små, men alltid rause givere og medlemmer. Dette er mer enn en gave. Det er en investering for en enda bedre kreftomsorg i fremtiden, sier Kreftforeningens generalsekretær Anne Lise Ryel.

Siste uken av oktober var Kreftforeningen på sin «tildelingsturne» til de største forskningsinstitusjonene i Bergen, Trondheim og Oslo. På arrangementene ble tildelingen av den årlige åpne utlysningen offentliggjort, i tillegg til fordelingen av midler som kom inn under årets «Krafttak mot kreft». Pengene som ble puttet på bøssene i mars er altså allerede kommet ut til forskerne. Disse midlene er øremerket forskning på persontilpasset kreftbehandling.

På alle arrangementene var givere og pasienter til stede.

– Det er viktig for oss å vise denne «treenigheten» av givere, forsker og pasient. Det er mange roller innen både forskning og behandling, men vi har kun en hovedoppdragsgiver, og det er pasienten. Det er samtidig så mange som gjør så mye for å samle inn penger til kreftsaken. Det er et utrolig engasjement og det bunner som oftest i at man selv er berørt av kreft, sa Ryel.

Meningsfull innsamling

Både Bømlorussen, Henrik Skåtun og Jens E. Indegård og Petter Baalsrud fortalte hvor menigsfyllt det er å samle inn til en så god sak, og satte stor pris på å følge pengene bokstavelig talt til døren.

– Vi mistet begge konene våre i kreft i fjor. Sammen bestemte vi oss for å gjøre noe positivt opp i all djevelskapen, sa Baalsrud.

Med blant annet damekoret Cantus, Henning Sommerro og Trondheimssolistene på plakaten, fikk de fulle hus på en konsert hjemme i Rindal og samlet inn over 255 000 kroner på en kveld.

Russen på Bømlo har siden 1988 gjennom sin «Løp for livet»-aksjon samlet inn nesten seks millioner kroner, mens tidligere russepresident på Valler VGS i Bærum, Henrik Skåtun var med på å samle inn fjorårets rekordbeløp på over 38 millioner i Krafttak mot kreft.

– For meg ga innsamlingen en ekstra dimensjon siden jeg har mistet mammaen min i kreft to år i forveien. Å samle inn til forskningen føles utrolig godt. Dere gjør en fantastisk viktig jobb, sa Skåtun til forskerne.

– Dere reddet livet mitt

– Camilla Berg fra Bergen takket på vegne av de som selv har opplevd kreften på kroppen. Den unge sykepleieren som ble rammet av leukemi i 2011 fortalte om en knalltøff behandling, men at hun er nå tilbake i full jobb og videre studier.

– I tillegg til leger og alle mine nærmeste som sto rundt meg under sykdommen er det dere forskere jeg har å takke for at jeg er i live. Uten dere hadde jeg ikke kunnet få den behandlingen som reddet livet mitt, sa Camilla Berg.

Takknemlige forskere

– Kreftforeningen er et forbilde når det gjelder å gi penger til forskning. Dere går foran, sa Kari Melby, prorektor forskning ved NTNU fra talerstolen i Trondheim.

– Midlene som deles ut bidrar til mer kunnskap og forståelse, og resultatene er en bedre kreftforskning.

Professor Therese Standal ved institutt for kreftforskning og molekylær medisin NTNU har vært lønnet av Kreftforeningen i over 13 år.

– Tusen takk for pengene og støtten. Uten dere hadde jeg ikke vært kreftforsker i dag, sa Standal. – Jeg føler et ansvar og tillit til å bruke pengene på en fornuftig måte. Jeg er veldig glad, takknemlig og full av ærefrykt for at folket gir meg muligheten til å gjøre den jobben jeg gjør.

– Forskning er lagarbeid

Generalsekretær Anne Lise Ryel understreket at forskning alltid har hatt høy prioritet i Kreftforeningen.

– Det er forskningen som har gitt oss de store fremskrittene. For ikke mange tiår siden betydde kreft den sikre død. Nå overlever stadig flere, og nye og bedre medisiner og behandlingsmetoder gjør at man kan leve både lengre og bedre med kreften.

– Det er også gledelig å registrere at mange av forskningsmiljøene som Kreftforeningen har støttet gjennom mange år holder høy internasjonal standard, sier Ryel.

Hun understreker nettopp viktigheten av å se på forskning som et lagarbeid.

– Når Kreftforeningen gir penger til kreftforskning gir vi ikke til enkeltpersoner med hvert sitt mikrosikop og hver sin forskeragenda. Skal forskningen bevege seg videre kreves det lagarbeid på tvers av miljøer, avdelinger, etasjer, forskningsinstitusjoner og på tvers av nasjoner. Det kreves samarbeid, deling og systematisk overføring av kunnskap, sier Ryel.

For mer info, kontakt pressesjef Erik Vigander på telefon 901 33 771 eller e-post erik.vigander@kreftforeningen.no.

Tall og fakta

Totalt deles ut 206,8 millioner. 170 millioner er åpen utlysning. Innenfor denne rammen var det også øremerket 4,8 mill til såkalte kliniske korttidsstipender. Enkelt sagt kan leger gjennom disse «frikjøpe» seg fra sin klinikk for å forske.

37,8 er midler samlet inn under årets Krafttak mot kreft, øremerket persontilpasset behandling.

Fordeling på forskningsinstitusjoner (avrundet til nærmeste halve mill):

  • Universitetet i Bergen: 35

  • Senter for Krisepsykologi, Bergen: 2,5

  • NTNU, Trondheim: 18,5

  • Universitetet i Tromsø: 7

  • Oslo Universitetssykehus: 91

  • Universitetet i Oslo: 38

  • Akershus Univeritetssykehus: 11

  • St. Olavs Hospital og Høgskolen i Sør-Trøndelag har også fått tildelt såkalte driftsmidler.

Fordeling på kreftformer (10 største, avrundet til nærmeste halve mill):

  • Blod/lymfesystem: 50

  • Bryst: 37,5

  • Mage/tarm: 33

  • Hjerne: 16,5

  • Prostata: 15

  • Hud: 9

  • Ben/muskel/bindevev: 8,5

  • Lunge: 7,5

  • Gynekologisk: 5,6

  • Skjoldbruskkjertel: 4,5