Hva endrer seg – og hva betyr det for deg?
Muligheten til å kombinere uføretrygd med arbeidsinntekt har lenge vært en viktig del av folketrygden og vil bli enda viktigere med presset som legene opplever for å gi delvis sykemelding.
Illustrasjonsfoto: Morten Hernæs / KI – ChatGPT
For mange kronisk syke kan det kanskje bli vanligere enn i dag å være delvis sykemeldt og senere bli delvis uføretrygdet. Ordningen skal gjøre det trygt å prøve seg i arbeid uten å risikere økonomiske tap. Samtidig har regelverket blitt mer komplekst, særlig etter økningen av fribeløpet fra 0,4 G til 1 G, som trer i kraft 1. oktober. Her får du en oppdatert og lettfattelig oversikt over hvordan inntekt påvirker uføretrygden – og hvilke endringer som nå er foreslått i en høring fra regjeringen.
Det har tatt lang tid å gi alle uføretrygdede den samme retten til å tjene 1 G uten avkorting som personer i varig tilrettelagt arbeid har hatt. Stortinget har hatt dette som mål i en tid, og i forbindelse med budsjettforhandlingene for 2026 ble virketidspunktet satt til 1. oktober i høst. Tidspunktet skyldtes trolig to forhold: Det trengs tid til å få slike endringer på plass i systemene, og jo lenger ut i året en regelendring trer i kraft, desto «billigere» blir den for staten.
Dagens regler: Slik fungerer kombinasjonen av uføretrygd og arbeid
Uføregrad, restarbeidsevne og inntekt etter uførhet
Når du får innvilget uføretrygd, fastsetter NAV en uføregrad som skal gjenspeile hvor stor del av inntektevnen du har mistet. Har du noe restarbeidsevne, får du gradert uføretrygd. Har du ingen, får du full uføretrygd. NAV fastsetter også en forventet inntekt du kan skaffe deg ved å utnytte restarbeidsevnen – kalt inntekt etter uførhet. Denne er sentral både for uføretrygden og for de foreslåtte endringene. Det er dette som avgjør uførhetsprosenten som den enkelte får vedtak om. Hvis du har vært 50 prosent på arbeidsavklaringspenger i en periode, kan du godt bli for eksempel 55 prosent ufør når NAV ser hva din tidligere inntekt var og sammenligner med inntekten du har hatt ved siden av arbeidsavklaringspengene.
Fribeløpet og avkorting
Fribeløpet er inntekten du kan ha uten at uføretrygden reduseres. Fra 1. oktober 2026 øker fribeløpet til 1 G (136 549 kroner pr. mai 2026). De første 24 månedene etter innvilgelse av uføretrygd er fribeløpet fortsatt 0,4 G. Tjener du mer enn inntekt etter uførhet tillagt fribeløpet, blir uføretrygden redusert. Reduksjonen følger kompensasjonsgraden – typisk mellom 66 og 70 prosent.
Sykepenger og andre ytelser
Uføre som tjener mer enn 0,5 G, har rett til sykepenger fra folketrygden. Med økt fribeløp kan fullt uføre nå tjene opptil 1 G uten avkorting – og samtidig få fulle sykepenger ved sykdom på samme måte som andre arbeidstakere. Dette har skapt et misforhold som departementet nå ønsker å rette opp.
Foreslåtte endringer i høringsnotat utsendt 21. august 2026
Regjeringen foreslår en viktig endring: Uføretrygdede skal ikke kunne få sykepenger for mer enn den inntekten de er forutsatt å kunne tjene ved å utnytte restarbeidsevnen.
I høringsnotatet står det:
«Departementet sender på høring et forslag om at sykepenger til personer som mottar uføretrygd ikke kan overstige den inntekten de er forutsatt å kunne skaffe seg ved å utnytte restarbeidsevnen.»
Bakgrunnen er at økningen av fribeløpet til 1 G gjør det mulig for fullt uføre å tjene relativt mye uten avkorting – og samtidig få fulle sykepenger ved sykdom. Departementet beskriver dette som en form for dobbeltkompensasjon:
«Økt fribeløp vil gi mulighet for opptjening til sykepenger uten at uføretrygden blir redusert … noe som kan gi ytelser utover maksimal uføretrygd i sykepengeperioden.»
Hva innebærer endringen?
Fullt uføre (100 prosent) vil ikke lenger ha rett til sykepenger fra trygden. De skal måtte klare seg med uføretrygden dersom arbeidsinntekten faller bort på grunn av sykdom. Dette vil bety at de da vil gå ned i inntekt med en gang.
Graderte uføre får sykepenger for den delen av inntekten som tilsvarer restarbeidsevnen. Eksempel: Har du 50 prosent uføregrad, kan du få sykepenger for inntekt tilsvarende en 50-prosentstilling.
Ingen sykepenger for inntekt over fastsatt restarbeidsevne. Dersom du tjener mer enn det NAV har fastsatt som inntekt etter uførhet, vil du ikke få sykepenger for den overskytende inntekten.
Hvorfor gjør man dette?
Departementet peker på tre hovedhensyn:
Inngå dobbeltkompensasjon. Trygden skal ikke dekke samme inntektstap to ganger.
Styrke insentivene for riktig uføregrad. Det skal lønne seg å få korrekt gradert uføretrygd, ikke å få full uføregrad og jobbe litt ved siden av.
Bedre samsvar mellom graderte og ugraderte ytelser. Dette følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 82 om økt bruk av gradering.
Konsekvenser for andre ytelser
Endringen vil også påvirke:
foreldrepenger
svangerskapspenger
pleiepenger
omsorgspenger
opplæringspenger
For disse ytelsene skal beregningsgrunnlaget også begrenses til inntekt etter uførhet.
Hva betyr dette for deg som medlem av folketrygden?
For de fleste uføretrygdede vil endringen ikke påvirke hverdagen. De som har inntekt under 0,5 G, har uansett ikke rett til sykepenger. De som har korrekt gradert uføretrygd, vil fortsatt få sykepenger for den delen av inntekten som ikke er kompensert av uføretrygden.
Men for en liten gruppe – anslått til rundt 0,6 prosent av alle sykepengemottakere – vil endringen innebære lavere sykepengeutbetalinger. Dette gjelder særlig fullt uføre som jobber litt ved siden av og gradert uføre som tjener mer enn NAV har fastsatt som inntekt etter uførhet.
Uvisst om og når de nye reglene kommer
Endringene er ment å styrke rettferdigheten og bærekraften i trygdesystemet, og forventes å gi en besparelse for staten på 85 millioner kroner. Samtidig er det viktig at alle som kombinerer uføretrygd og arbeid, forstår hvordan regelverket påvirker både inntekt og rettigheter ved sykdom. Hjernesvulstforeningen vil følge høringsprosessen tett og vil holde våre medlemmer oppdatert når endelig lovtekst foreligger. Det er imidlertid viktig å huske på at de reglene som nå innføres 1. oktober kan bli endret etter svært kort tid. Høringsnotatet beskriver 1. april 2027 som virkningstidspunkt, men uten tilbakevirkende kraft i saker hvor krav om sykepenger allerede er fremsatt.