Nytt om forskning

Døgnrytmegener kan fungere som diagnostiske og prognostiske biomarkører for gliomer

Det kompliserte samspillet i kroppen blir ikke mindre komplisert å forstå når man ser hvordan døgnrytmegenene virker sammen med andre gener.

En studie i BioMed Research International forklarer hvordan forstyrrelser av døgnrytmegener (CCGer) i hjernen kan påvirke kreftvekst samt effektiviteten av gliombehandlinger. For å vurdere påvirkningen som endringer av CCG har på diagnose og prognose av gliom, brukte forskerteamet avanserte beregningsteknikker for å analysere det rytmiske uttrykket av CCG i hjernen. Etterforskerne identifiserte fire CCG-er; ARNTL, NPAS2, CRY2 og DBP hvis aktivitet var sterkt knyttet til total overlevelse hos gliompasienter. Ytterligere undersøkelser viste at disse funnene nøyaktig kunne forutsi sykdomsforløpet og aggressiviteten til svulstene. Pasientprøver tatt om natten for de fire CCG-ene hadde høyere prediksjonsevne. Forskerne konkluderer med at disse funnene kan bidra til å oppdage gliomer så tidlig som mulig, noe som fører til tidlig kreftintervensjon. For å få de beste resultatene er det nødvendig å ta prøvene på natten. Prøver tatt om morgenen kan gi mer utydelige resultater og med det bidra til å utsette behandling av gliomene. Forskerne fant også en sammenheng mellom når Temodal ble gitt og effekten av medisinen. De mener å ha påvist klare sammenhenger mellom klokkegener som biomarkører og effekten av kronoterapi.

Forskerne mener at Temodal har størst effekt når den gis på kvelden, og minst effekt på morgenen. Forskerne i denne studien vil nok anbefale at du snakker med din onkolog om når du skal ta dine doser under strålebehandling, og etterpå når du får Temodal som monoterapi.

Kronoterapi er en behandlingsform som baserer seg på at en rekke kroppsfunksjoner varierer gjennom døgnet. Ved å utnytte de tider av døgnet hvor kroppens organer tåler belastningen best, kan man redusere bivirkningene og ha best mulig effekt på kreftsvulster, som ikke har den samme døgnrytmevariasjonen som kroppens normale organer har.

En studie ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har tidligere gitt indikasjon på at endringer i genet som koder for reseptoren for hormonet melatonin kan gi økt risiko for brystkreft. Tidligere studier fra STAMI og andre har vist at nattarbeid og spesielt langvarig arbeid i skiftordninger med mange netter i strekk øker risikoen for brystkreft. Døgnrytmene våre kan altså spille en stor rolle for mange krefttyper, og det er hensiktsmessig å benytte natten til å sove, såfremt det er mulig.

Les artikkelen her: https://www.hindawi.com/journals/bmri/2022/9774879/