Generalsekretæren har ordet

Mindre prat – mer handling

Rolf J. Ledal

2021 er et valgår og det er klart at valgkampen har startet tidlig. Parti etter parti kaster seg på den populistiske bølgen og erklærer seg villige til å støtte det ene etter det andre, som de hører er problematisk, spesielt ute i distriktene. Ferger skal bli svært mye billigere, noen mener at de kan bli gratis. Minstepensjonister skal få økning i sine pensjoner, langt over minstesats for arbeidsavklaringspenger som de allerede har i sitt i pensjonsnivå. En strømmilliard eller to kan komme inn for å avhjelpe den økonomiske belastningen for en foreløpig kald start på året for mange. Feriepenger for arbeidsledige og permitterte skal også bli en realitet sommeren 2021.

I et valgår er det kanskje ikke så vanskelig å forstå at det er viktig for partiene å vise hva som er viktig for dem å love sine velgere, men det er langt vanskeligere å forstå hvor det ble av de gamle valgløftene som forvitret i kontakten med den virkelige verdens kalde realiteter. Det er ikke penger til alt, sånn er det bare. Sånn har det alltid vært og sånn vil det alltid være, også i fremtiden. Det må prioriteres, og den jobben er det Stortinget i fellesskap som har ansvaret for, på vegne av oss alle.

Hvordan skal vi så sikre oss at vi ikke ender opp med politikerforakt etter årets valgkamp og regjeringsforhandlinger? Det kommer jo til å bli noe hestehandel mellom forskjellige partier og deres fanesaker, ingen har vel tro på et det blir en voldsom endring blant velgerne og at vi får en ettpartiregjering som sitter med flertallet bak seg og bestemme alt. Distrikter som i dag spilles ut mot sentrale strøk, og motsatt, pensjoner mot tiltak for å sikre flere barnefødsler, sterke kollektive løsninger mot individuelle ordninger for de få. Alt dette skal vi sikkert bivåne i månedene som ligger foran oss.

Bivåne det som en selsom dans mellom boksere med unnvikende fotarbeid i en ring beregnet på hardtslående tungvektere, som uten å nøle gjør sitt for å knuse andre. Bivåne det mens vi sitter med våre lett overbærende og mistroiske varianter av slitte smil, som vi har smilt i mange år allerede. Det vi trenger er ikke flere løfter, men handling. Elvis synger så klart og tydelig at jeg ikke finner noen grunn til å omskrive det. Slutt med løfter som dere vet at dere aldri kommer til å innfri, gi oss noe som er til å stole på. Vi løser ikke kreftgåter med gratis ferge eller utflating av pensjonssystemet. Er dere politikere redde for at folk ikke skal ha penger nok, så sørg for at vi har en sjanse til å bli friske og tjene penger og betale vår skatt!

A little less conversation, a little more action, please
All this aggravation ain’t satisfactioning me
A little more bite, a little less bar
A little less fight and a little more spark
Close your mouth and open up your heart, and baby, satisfy me
Satisfy me, baby