Hvem har ansvaret?

Ansvaret for hjelpemidler er delt mellom flere aktører. For permanent utlån ved varig funksjonsnedsettelse, er det NAV Hjelpemidler som har ansvaret. For korttidsbruk er det et kommunalt ansvar å låne ut hjelpemidler. Trenger du behandlingshjelpemidler som f.eks. CPAP-maskin mot søvnapné, så er dette et ansvar for behandlingshjelpemiddelsentralen ved ditt sykehus. For deg som mottaker er det viktig å sørge for at dine behov møtes av rett instans, og her kommer det kommunale teamet med ergoterapeuten inn for å hjelpe deg å avdekke behov og å søke om hjelpemidlene. Søker du til feil instans, så ender du mest sannsynlig opp med at det går noen måneder med saksbehandlingstid før du får et avslag i posten. Da har du tapt denne tiden og må begynne på nytt. Vanlig saksbehandlingstid hos NAV ligger mellom en snau måned og maksimalt fire måneder.

Hva kan du få?

Varig utlån fra NAV dekkes over folketrygden og det er et stort utvalg av hjelpemidler som man kan få. Disse finner du i Hjelpemiddeldatabasen (se www.hjelpemiddeldatabasen.no) hvor hjelpemidlene er oppdelt i forskjellige kategorier etter funksjonsnedsettelsen de skal avhjelpe. Fra hjelpemidler for forflytning som rullator og rullestoler, for hukommelsestrening, for syns- og hørselshjelpemidler og til seksualtekniske hjelpemidler. Vanlig for mange er kanskje høreapparat og tinnitusmaskering, filterbriller og -gardiner og rullestoler. En del har også fått formstøpte ørepropper for å avhjelpe overfølsomhet for lyder. Også hjelpemidler for å bedre kognitiv funksjon finnes. Alle aspekter av funksjonsnedsettelser i dagliglivet som kan avhjelpes med ett eller flere hjelpemidler i kombinasjon kan være aktuelle. Det er en legeerklæring på dine funksjonsnedsettelser som er utgangspunktet for hva du trenger hjelp til og som gir deg grunnlaget for å kunne få det meste av hjelpemidler.

Hva koster det?

Selv om noe dekkes over folketrygden, er det ikke fritt frem å selv kunne velge akkurat det man ønsker eller det dyreste. Det er satt beløpsgrenser og som oftest er de tingene som leverandører tilbyr innenfor hjelpemidler prissatt slik at de er under disse grensene. Det finnes også hjelpemidler i databasen som ikke dekkes av folketrygden. Hvis det dreier seg om småhjelpemidler som ikke er en del av hjelpemiddeldatabasen, så er det en beløpsgrense på kr 2 020,- per hjelpemiddel. Overskytende må du selv dekke.

Filterbriller

Filterbriller er synshjelpemiddel som kan hjelpe deg ved nedsatt kontrastsyn og/eller unormalt sterk grad av lysømfintlighet. Filterglass deles gjerne i tre hovedkategorier: kantfilter, nøytrale gråfilter og komfortfilter. NAV dekker i hovedsakelig kantfilter som tar bort blått lys med bølgelengder under 450 nm. Disse glassene kan være nyttige ved lysømfintlighet, blendingsproblemer, redusert lysadaptasjon (synsvanskeligheter med å omstille seg til ulike lysforhold) og nedsatt kontrastsyn. Kantfilter gir økt kontrast og endret fargeopplevelse. NAV dekker også filterglass med nøytrale gråfilter som blokkerer over 40% av det synlige lyset. Disse glassene tar ikke bort spesifikke bølgelengder i det synlige lyset, men demper på total mengde lys som når øyet. De endrer ikke fargeopplevelse, og øker heller ikke kontraster. Ved behov for god lysskjerming er det viktig at du velger en filterbrilleinnfatning som sitter tett inntil hodet, og dekker godt på sidene.

Ved søknad om filterbriller må en øyelege eller annen lege dokumentere at du har en øyesykdom/sykdom som har gitt deg unormalt sterk grad av lysømfintlighet og/eller nedsatt kontrastsyn. Du må ha prøvd ut ulike solbriller og andre lysskjermingstiltak før du søker om stønad til filterbriller. Dersom disse tiltak ikke dekker behov for lysskjerming og/eller kontrastheving, kan du prøve filterbriller.

Filterglass må prøves ut før du søker om å få dem dekket. Du kan prøve dem ut på hjelpemiddelsentralen, etter henvisning fra synskontakt/ergoterapeut i bydelen/kommunen, eller hos privatpraktiserende optiker. Kostnader for utprøving av filterglass hos privatpraktiserende optiker må du dekke selv. NAV dekker utgifter til filterbrilleinnfatning etter gjeldende satser, filterglass og eventuelle innslipingskostnader/brilletilpasninger.

Følgende spørsmål kan være lure å stille når du skal bestille time hos optiker for å prøve ut filterglass:

• Har dere erfaring med å tilpasse filterglass ved unormal grad av lysømfintlighet, sterkt redusert kontrastsyn og/eller svaksynthet?

• Har dere et bredt utvalg av filterglass til utprøving?

• Har dere erfaring med å søke om stønad til filterbriller gjennom folketrygden og kjenner til regelverket rundt dette?

Høreapparat og tinnitusmaskerer

Har du nedsatt hørsel eller tinnitus (øresus) finnes det hjelpemidler som kan gjøre hverdagen enklere. Er hørselstapet ditt så stort at høreapparat vil være av vesentlig betydning for din mulighet til å høre bedre, kan du få stønad til dette. Har du tinnitus kan du få stønad til tinnitusmaskerer, som er et apparat som ved hjelp av motlyd kan dempe plagene ved tinnitus. Man kan ha tinnitus uten å ha nedsatt hørsel. Hørselsproblemene må være varige (minst to år), og hjelpemidlet må være nødvendig og hensiktsmessig for å bedre funksjonsevnen.

Du kan få følgende hjelpemidler:

• Høreapparat med tilbehør og tilpassede ørepropper

• Tinnitusmaskerer

• Dekning av utgifter til reparasjon

• For personer under 18 år dekkes også utgifter til service

  

Du kan få høreapparat som omfattes av rammeavtaler mellom NAV og leverandørene. Hvis ingen av disse høreapparatene oppfyller ditt behov, kan du få en annen modell. Det er vanligvis hos en hørselssentral eller hos en audiograf at du får utlevert og tilpasset høreapparat eller tinnitusmaskerer. Etter undersøkelser er det som oftest de ansatte der som tar seg av alt av papirer, slik at du som pasient bare trenger å signere. Høreapparatene har du en periode på utprøving før du kommer tilbake for kontroll, før du får de tildelt varig.

For at audiografen skal ha mulighet til å finne og tilpasse det høreapparatet som passer best til deg, må du fortelle hva du opplever. Er det noe du ikke får til, situasjoner hvor du ikke får med deg hva som blir sagt til tross for at du bruker høreapparat, så må du gi tilbakemelding til audiografen om dette. I utprøvingsperioden kan det være en idé å skrive ned hvordan det oppleves, slik at du kan gi konkrete tilbakemeldinger når du kommer til kontroll hos audiografen din. Du har inntil seks måneder med utprøving før du bestemmer deg for hvilket høreapparat du skal velge.

Moderne høreapparater og tinnitusmaskerer er avanserte små apparater som gjerne kobles rett til smarttelefon og annet, og er praktisk talt usynlige i bruk. Det er mange forskjellige typer og audiografen kan hjelpe deg å velge rette apparat for ditt behov.

Gjenanskaffelse

Du kan få dekket utgifter til nytt apparat etter minst seks år hvis apparatet du har ikke lenger fungerer tilfredsstillende og ikke kan repareres, eller du har prøvd et annet apparat som gjør at du hører vesentlig bedre. Du kan som hovedregel få nytt apparat selv om det ikke er gått seks år hvis hørselstapet ditt har endret seg slik at et nytt apparat med andre tekniske egenskaper gir deg en vesentlig bedre hørsel, eller dersom det er kommet en ny type apparat på markedet som kan avhjelpe hørselstapet ditt på en vesentlig bedre måte enn det apparatet du allerede har. Du kan også få nytt apparat på grunn av vesentlig endring i funksjonsevnen eller at du ikke lengre er i stand til å betjene høreapparatet.

Formstøpte støypropper

Hvis du har en diagnose som tilsier at du er sterkt overfølsom for lyder, kan du søke om formstøpte støypropper fra NAV Hjelpemiddelsentral. Støypropper bør kun brukes i samråd med hørselsspesialist. Når du skal skrive søknaden til NAV, er det viktig å presisere at ørepropper/støypropper som er å få kjøpt i vanlig handel (apotek) er prøvd, og hvorfor disse ikke er tilstrekkelige. Du må også forklare i hvilke situasjoner du skal bruke øreproppene. Dokumentasjon fra lege må legges ved søknaden. Nødvendig renseutstyr er forbruksvare. Dette må du betale selv. Når vedtak er fattet, bestilles støyproppene direkte fra forhandler av støypropper. Disse betaler du selv og sender deretter original kvittering og eventuelle vedlegg til din lokale NAV Hjelpemiddelsentral.

Bevegelseshjelpemidler

Har du motoriske vansker kan tilrettelegging og hjelpemidler gjøre hverdagen enklere. Sykdom, skade eller normal aldring kan gi nedsatt motorisk funksjonsevne. Dette kan føre til vansker med å:

• gå, sitte, stå og forflytte seg

• ligge og snu seg

• reise og sette seg

• lage mat og stelle seg

• håndtere fysiske omgivelser (vinduer, dører, lys, tv/radio m.m.)

Har du varig (over to år) og vesentlig nedsatt motorisk funksjon på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan du få stønad til hjelpemidler fra folketrygden. Hjelpemidlet må være nødvendig og hensiktsmessig for at du skal:

• få løst praktiske problemer i dagliglivet

• kunne bli pleid i hjemmet

• fungere i barnehage, grunnskole, videregående skole og som lærling

• bli i stand til å skaffe deg eller beholde arbeid, eller gjennomføre utdanning eller arbeidstrening

Noen ganger kan små endringer gjøre hverdagen enklere for deg med motoriske vansker. Hvis du bruker hjelpemidler til å forflytte deg rundt, er det viktig at boligen din også legges til rette for dette. Det handler for eksempel om å fjerne dørterskler, løse tepper og å unngå overmøblering. For deg som trenger større tilpasninger i boligen, finnes det ulike ordninger og løsninger. Ved å velge riktig plassering av gjenstander som du bruker ofte, kan hverdagen bli enklere. Kommunens ergoterapeut eller fysioterapeut kan gi gode råd om hvordan du bør legge opp dagen for å spare kreftene til de aktivitetene som betyr mest for deg.

I vanlig handel finnes det hjelpemidler å få kjøpt, for eksempel forhøyningsputer, totrinnstrapp, hygieneskammel, spaserstokker og putebord til PC. Kommunen eller hjelpemiddelsentralen kan gi råd om smarte produkter. Det finnes også en del rimelige produkter i butikkene som er spesielt utviklet for personer med funksjonsnedsettelse. Hvis du fyller vilkårene for stønad til rimelige, spesialutviklede hjelpemidler kan du få utbetalt et tilskudd.

Det finnes et stort spekter av hjelpemidler for deg med motoriske vansker. Hjelpemiddeldatabasen viser alle typer produkter som kan være aktuelle som hjelpemidler, uavhengig av om disse kan gis via det offentlige eller om du må dekke utgiftene selv.

Har du et kortvarig (under to år) og midlertidig behov for hjelpemidler, må du søke dette gjennom kommunen.

Når det nærmer seg livets slutt

De aller færreste av oss er egentlig innstilt på å tilrettelegge for våre siste dager med å søke om hjelpemidler. For mange som har sammensatte plager mot slutten, er det kanskje umulig å være hjemme og motta forsvarlig omsorg. For å kunne leve lengst mulig hjemme, og kanskje dø der, så kan det være nødvendig med noen hjelpemidler som rullestol, seng med justeringsmuligheter og annet. Med en rullestol kan du kanskje være med din familie på forskjellige steder og skape gode opplevelser som blir til gode minner for familien. Slik kortvarig bruk av hjelpemidler er det kommunen som har ansvaret for å stille opp med.

Et godt samarbeid mellom palliativt team ved sykehuset, hjemmetjenesten og tildelingsenheten i kommunen bør inneholde en plan for behov som kan komme i nær fremtid slik at tid ikke kastes bort på saksbehandlingen. En slags rammeavtale for dine behov i fremtiden hvor du og/eller pårørende kan gjøre avrop er innenfor rekkevidde i et velfungerende system. Her er det bare å «stå på krava», det er ikke hensiktsmessig eller akseptabelt at unødig tid går til spille her. Det å skrive en fremtidsfullmakt kan være en god ting her. Pårørende med en slik fullmakt står sterkere i møtet med dem som skal låne ut hjelpemidlene.