Barn som mister en av sine, og takler veien videre

Som mor, bonusbestemor, bestemor og svigermor står jeg hjelpeløs noen ganger. Først vil jeg si litt om starten. Men det handler mye om Emma som har mistet sin pappa Arild pga hjernesvulst, men det er tungt å være vitne til denne fantastiske familien.

Min sønn Vidar traff en hyggelig dame Monika med to barn, Emma som er nå 13 år og Benjamin 14 år som ikke hadde samme pappa. Vidars yngste datter er nå 12 år (som bor sammen med dem annen hver uke).

Dette gikk veldig bra. Alle tre hadde en pappa. Men pappaen til Emma hadde hjernesvulst, og livet for Arild var sånn opp og ned. Han har også en yngre sønn. Emma var på besøk og sammen med han, hans mor og tanter. Han var tøff, flott, og de hadde det fint når de var sammen. Emmas farmor ble syk, og da ble det litt annerledes. Arild var det vi kaller «råner», og en «sjarmør». Men så ble han syk og døde for to år siden.

Emma er en flott jente, men jeg synes det er litt vanskelig da hun trekker seg litt unna. Jeg banket på rommet hennes en kveld, og spurte henne litt ut. Det intime vi snakket om kan jeg ikke skrive, men hun var overraskende åpen. Et hjerte av «gull». Tankene mine går til Monika, Vidar, Alexandra og Benjamin. Vidar har også en datter på 33 år som er gift, venter sitt første barn nå i desember, og bor i Trondheim. Hun er flink til å be jentene på bytur.

Men når barn er så forskjellige, bare et år i alder mellom jentene så går ikke alt så lett. Det er lett at de går på hvert sitt rom, og snakker ikke ut, men jeg har aldri hørt de har kranglet. Og så er det Benjamin som er eldst, og oppi alt så døde hans pappa for et halvt år siden av betennelse i hjertemusklene, bare 37 år gammel. Når jeg treffer disse tre, og Vidar og Monika, så blør mitt hjerte. Begge foreldrene jobber, men de møter deg med et smil, og Vidar skøyer og skal få til god stemning. Kanskje de av og til skulle snakket om hva den enkelte føler og tenker. Emma har mange slike tanker. Jeg har snakket lite med Benjamin, men vi møtes av og til. Så har jeg Alexandra som var mye sammen med meg før, men det er hest og mye som foregår.

Mitt ønske er at det kunne vært noe som kunne fått både «foreldre» og de som tenåringene liker å snakke med har møttes. For meg er det viktig, da ingen er like.

Jeg beundrer Benjamin, Emma, Alexandra, Monika og Vidar (og Linn og Espen).